Ny rekord med 35,8 avvente

Det er våronntid på Østby Vestre ved gamle kongevei på Ås. Kornet skal sås, men samtidig er det grising på gang. En lite heldig kombinasjon.

– Det er fryktelig travelt her nå, og på grunn av korona har vi ikke den arbeidshjelpen vi normalt skulle hatt, forteller Kjell Skuterud. Han har vært svineprodusent i over 20 år, og hadde beste besetning også i 2014 med 31,6 avvente. Skuterud oppnådde siste år 16,2 levendefødte i snitt per kull og 15,3 ble avvente. Antall kull per årspurke var 2,33. Gårdbrukeren på Ås har forresten hvert år siden Ingris startet med slike registreringer vært blant de 10 beste besetningene i landet. I 2011 hadde de 29,6 avvente. På de siste åtte årene har de økt antallet med over seks smågriser per år. 

– Hvor skal dette stoppe? Skal vi øke antall avvente med like mye framover er vi på 42 avvente i 2027. Purka får ikke flere spener, og det er noe som heter dyrevelferd opp i dette, sier bonden fra Ås. For hos Skuterud er utgangspunktet at en født grisunge skal leve opp og bli en avvent grisunge. 

Nattevakt og råmelk
På gården i Ås har de nattevakt ved grising. Det passes nøye på at alle grisungene får nok råmelk. De har ordnet seg med ekstra råmelk fra ku på lager hvis det skulle knipe, og Skuterud praktiserer splittamming og selvsagt kullutjevning. 

– Men nok råmelk til alle grisungene er aller viktigst, sier Skuterud. Samtidig passer de ekstra på at purka kommer godt i gang og får i seg nok næring og væske. 

– For øvrig er det egentlig ikke noe hokus pokus å få mange avvente med dagens dyremateriell, mener Skuterud. Men han legger ikke skjul på at han er litt skeptisk til utviklingen med enda flere fødte grisunger. Den første purka i denne pulja har nettopp griset og fikk 22 grisunger. Kjell ropte ikke hurra da. 

– 22 grisunger betyr høyt trykk i bingen, stort press på purka, mye ekstraarbeid og press på dyrevelferden, sier bonden fra Ås.

BEST: Kjell Skuterud på Ås har igjen beste besetning når det gjelder avvente per årspurke. Men han lurer litt på hvor høyt vi egentlig skal når det gjelder antall avvente per årspurke. [Foto: privat]

Kombinert produksjon
På Østby har de kombinertbesetning med 11 ukers puljedrift, 25 purker i pulja og framfôring av ca. 1200 smågriser til slakt. Slaktegrishuset ble bygd i 2006, og påbygd i 2014. De første årene kunne de fôre fram alle smågrisene til slakt, men i dag må de selge over 100 smågriser per pulje.

– 11 ukers puljedrift er en fordel da vi får lange pauser mellom de intensive grisningsukene. Det trenger både jeg og familien, sier Skuterud. Samtidig betyr 11 ukers drift også ulemper. Det er for eksempel ikke mulig å kombinere med ammepurker. Skuterud har derfor ikke ammepurker, men bruker mambo. I den intensive grisingsuka er det jobb døgnet rundt, og de praktiserer skiftordning i grisehuset. Gården har en fast ansatt røkter som bidrar.
I tillegg hjelper samboer Siri til, men hun har normalt full jobb ved siden av. På gården har de også vanligvis praksisstudenter fra NMBU til å hjelpe seg
i grisehuset.

Talleavdeling og høyensilasje
Purkene hos Skuterud går i talleavdeling når det de ikke er i fødebingen. 

– Purkene holder seg i form i talla. Vi gir grovfôr i form av høyensilasje, forklarer Skuterud. I tida før grising får purkene så mye høyensilasje som de orker, mens kraftfôret trappes ned de siste dagene. Grovfôr gis også rikelig etter grising. Skuterud tror høyensilasje som grovfôr er gunstig og bidrar slik at pukene klarer høyt næringsopptak. Det bidrar også til at de greier den svært tøffe oppgaven det er å få fram over 35 grisunger på et år.