– Ny organisering og ny finansiering

- Ny organisering og ny finansiering

Norsvin må ta mange nye grep framover mot 2010. Norsvins direktør Harald Gjein ser for seg at organisasjonen må endres. En forretningsplan for internasjonal satsing må lages, og solid med penger må skaffes.

– Vi må gå ned i kjelleren og tenke helt nytt når vi skal se framover mot 2010. Organisasjonen Norsvin må utvikles. Vi må spørre oss om vi er riktig organisert i dag i forhold til de utfordringene vi vil møte framover. I hele denne strategiprosessen må vi tenke forretningsutvikling. Norsvins grunnleggende mål er best mulig økonomi for norske svineprodusenter. Riktig organisering og forretningsutvikling er kun veier for å nå dette målet, men det blir veldig viktig at vi finner de riktige veiene, sa administrerende direktør Harald Gjein i sin tale til Norsvins årsmøte på Olavsgaard i Skedsmo.

MÅ VILLE MÅLET

Er det for eksempel riktig å invitere andre interesserte organisasjoner og medlemmer med i Norsvins videre satsing? Markedsmulighetene for Norsvins hovedprodukt er spennende, men vil kreve mye.

– Vi må ville målet. Det blir bestemmende for hvilken virkelighetsoppfatning vi jobber ut ifra. Avl og semin må settes inn i et internasjonalt gen- og bioteknologisk perspektiv, og dette vil kreve økt nasjonal fellesforståelse for utfordringene. Vi må bli enda flinkere til å dra lasset sammen, sa Gjein.

Han mante til bedre nasjonalt samarbeid internt i næringa når det gjelder avl og fag, og sa at Norsvin i dag er motoren innen nordisk samarbeid på avlssiden for gris gjennom sitt samarbeid med Avelspoolen, FABA og Finnpig i Finland, og forskningssamarbeid med danskene.

HØYE PRODUKSJONSKOSTNADER

Gjein ga en bred presentasjon av Norsvins virksomhet og utvikling på alle områder, ikke minst når det gjelder avl og semin. På begge disse områdene har det vært rekordsterk utvikling i året som har gått, noe Svins lesere kjenner til gjennom tidligere artikler. Men Norsvindirektøren brukte også en god del tid på lønnsomhetsutviklingen i svineproduksjonen.

– Dekningsbidraget per årspurke målt i 2003-kroner har vist jevnt synkende kurve fra 1984 og fram til i dag. Trenden har vært negativ, og svineprodusentene har møtt dette ved betydelige strukturendringer og effektivisering. Mange har takket for seg. Både fra norske politikere og opinionsdannere, men også fra svineproduserende kolleger i utlandet, blir vi ofte minnet om hvor mye bedre vi får betalt for svinekjøttet enn våre nabokolleger gjør. Det de fleste da glemmer er at våre norske produsenter også har et kostnadsnivå som ligger skyhøyt over hva våre nærmeste kolleger har. Tar en hensyn til dette, så blir ikke forskjellene så avskrekkende. Det viser beregninger vi har gjort, sa Harald Gjein blant annet.