Ny leder i ei ny tid

Bildet: Kjøring av husdyrgjødsel er stor del av våronna for Per Inge Egeland. Gården har en Valtra og ei ni tonns gjødselvogn med stripespreder til å gjøre jobben. 

Det er tidlig april. Våronna har akkurat startet i Årdal, Hjelmeland. I fjøset på gården Ytrebø i Egeland er det lamming. 130 søyer av typen norsk kvit har fått eller venter lam. Bonden selv, Per Inge Egeland, har nettopp kommet hjem etter årsmøter både i Norsvin, Nortura og representantskaps­møte i Bondelaget. 

Gården drives nå i sameie med sønnen Arthur (27). De har delt det slik at Arthur har ansvar for sauene, mens Per Inge har grisene. I grisehuset er det smågrisproduksjon med sju ukers puljedrift og 24 purker i pulja. De selger smågris til to faste produsenter, og fôrer fram det som blir til overs.

– Gården er et bureisingsbruk fra 1932. Bestefar Per Egeland dyrket opp jord og satset på ku, forteller Per Inge. Selve gården er 94 dekar, men over halve arealet er opp noen lange bratte bakker til heia og fjellet. I tillegg leier de jord og også spredeareal nede i bygda. Utmarksres­sursene er store. Sammen med tre andre bruk på Egeland rår gården over ca. 20 000 dekar hei- og fjellområder. Men vann- og kraftrettighetene ble solgt i 1948.

SPF og gris i fire etasjer

Per Inge og kona Ingvild tok over gården i 2000. I 2003 ble det bygd grisehus, og det ble samtidig bygd om fra storfe til gris. 

– Inspirasjonen til å satse på gris fikk vi fra Ingvilds bror Magnar Fjeldheim, forteller Per Inge. I 2010 ble det bygd mer grisehus, og det siste byggetrinnet kom i fjor. Da ble utvendig gang og utlastingsareal bygd inn. Fjøs ble samtidig oppgradert, og de sanerte til SPF. Det finnes nå bare én inngang til grisehuset. For ukjente er for øvrig ikke den lett å finne. Også inne i fjøset er det lett å gå seg bort. Dette er en labyrint av et fjøs med husdyr i fire etasjer. I den gamle betong­siloen er det for eksempel satt inn både vindu og to fødebinger.

Tre generasjoner Egeland; Arthur, Per Inge og barnebarnet Emil.

Flisfyring og gjødselseparering

I fjor ble det også bygd flisfyringsanlegg på gården. Et 100 kWh anlegg varmer opp både grisehus og to bolighus.

– Vi kjøper ferdig flis av en lokal aktør. Levert på gården koster flisa oss 35 øre per kWh. Det blir rimelig målt opp mot dagens strømpris, forteller Per Inge. Planen er å lage en plass der en kan flise opp tømmer i egen regi. Investering i gjødsel­separering står også høyt på ønskelista. Gården har gjødselkjeller og ikke kum. Separering vil kunne gi både større lagerkapasitet, bedre utnytting av husdyrgjødsla, samt enklere gjødselkjøring og spart diesel.  

Største krise siden krigen

Som nyvalgt Norsvinleder får trolig ikke Per Inge veldig mye tid til gården de neste årene. Men med mye reising er den nye tunellen under fjorden til Stavanger kjærkommen. Den har halvert reisetida fra gården til flyplassen på Sola. Hjemme er både Arthur og fostersønn Jan Einar (17) avløsere i grisehuset. Arthur har også en annen jobb i fiskeoppdrett. Familien har i tillegg en annen fast avløser, og enda en som er under opplærling.

– Norsk landbruk og matproduksjon generelt er inne i en veldig uforutsigbar tid. Neste vinter/vår kan vi stå overfor den vanskeligste situasjon vi har hatt siden krigen når det gjelder mat- og råvarer. Det er veldig viktig at vi får gode norske korn- og grovforavlinger i år, sier Per Inge.

– Vi trenger hver eneste bonde og gård vi har i landet. Mat- og råvaresituasjon i Norge blir en hovedutfordring. Slik vil det være på kort sikt, og trolig også på lengre sikt, sier Per Inge.

– Alt har blitt så veldig uforutsigbart. Vi vet ikke hva som ligger foran oss. Men vi prøver likevel å legge strategier og planer, sier bonden på bureisningsbruket i Årdal.

Viktig dyrevelferdsmelding

Mange viktige saker er på trappene. Ny gjødselforskrift er utsatt mange ganger. Men mye tyder på at gjødselforskriften kan bli landet i nær framtid. Og neste år kommer ny dyrevelferds­melding.

– Vi må levere på dyrevelferd. Vi ønsker også et mangfold i svineproduksjon. Vi trenger utegriser, men utegrisproduksjon vil aldri bli en ny standard. Slik produksjon er både areal- og arbeidskrevende og vil aldri bli annet enn en nisje. Det må vi få politikere og de som bestemmer til å forstå, sier den nye Norsvinlederen. Samtidig har det blitt en frykt for dyrevernaktivisme blant svinebønder i hele landet. Bare i Hjelmeland har det vært innbrudd på fem gårder.

– Dette er noe som påvirker hele næringa og skaper usikkerhet på toppen av all annen usikkerhet, sier Per Inge.

Vinner på TN-genetikk

Høye råvarepriser påvirker svineproduksjonen i hele verden. Det betyr usikkerhet og ubalanse i markedet. Blir råvareprisene for eksempel doblet, må også svineproduksjon finne et nytt balansepunkt. Samtidig vil avlsselskap med den mest fôreffektive grisen stå godt rustet. En frisk gris er dessuten klimaeffektiv. Topigs Norsvin og TN70 mordyr er verdenskjente, men Topigs Norsvin kan også bli en vinner på farsiden med sin duroc.

– Det kan bli noen tøffe år, men vi har veldig tro på dyrematerialet vårt og at vi kan ta ­markedsandeler i hele verden, sier Per Inge.

Ny type jordbruksavtale?

– I dag er det egentlig umulig å lage jordbruksavtaler som før. Det er umulig å ta høyde for alt som kan skje et år fram i tid. Vårt landbrukspolitiske system er heller ikke rigget for en situasjon der internasjonale råvarepriser er høyere enn de nasjonale, sier Per Inge. Han tror løsningen er å legge opp til mer fleksible jordbruksavtaler med mulighet for reforhandling og justeringer.

– Jordbruksavtalen og mulighetene den gir oss blir utrolig viktig i et år som i år, men det blir samtidig svært krevende for avtalepartene å sy sammen en løsning, mener Per Inge.

– Svineproduksjonen trenger et løft nå. Det er den som bærer hele den norske slakteristrukturen. Men mange produsenter har gamle fjøs, og det trengs fornying. Dette har vi også spilt inn for avtalepartene. Parallelt er byggekostnadene  hinsides høye. Det er heller ikke lenger målpris på svinekjøtt. Prisen på svinekjøtt er derfor ikke lenger et forhandlingstema i det som kan bli tidenes vanskeligste jordbruksoppgjør, sier Per Inge Egeland.