Ny kurs i avlsarbeidet

Ny kurs i avlsarbeidet

En ny milepæl i nordisk svineavl implementeres nå i oktober for landsvin og duroc. Evalueringen av livdyr i avlsbesetningene i Norge, Sverige og Finland samkjøres, og Norsvin er først ute med flere nyheter i avlsmålet.

Det som gjør det til en milepæl er at samarbeidet med Nordic Genetics, som avler for yorkshire og hampshire, er en aktiv del av dette. Måten livdyrene evalueres på i avlsbesetningene i Norge, Sverige og Finland samkjøres, og samtidig er Norsvin nå først ut med effektivt å inkludere egenskaper som skuldersår, dødelighet hos spedgris, spenekvalitet, robust eksteriør og drypptap på svinekjøtt i avlsarbeidet på en måte ingen har gjort før.

Sterke føringer fra avlsrådet

Norsvins avlsråd ga i høst føringer for strategisk retning på avlsutviklingen. Slaktekvalitet (kjøttprosent og slakteprosent) hos landsvin trenger ikke strategisk sett å økes mer, dagens nivå tatt i betraktning. Denne avgjørelsen tas på bakgrunn av aktuelt fenotypisk nivå per dags dato, og generelle tilbakemeldinger fra både inn- og utland. Søkelyset på tilvekst og fôreffektivitet skal også økes med tanke på global ressurstilgang og forventet kostnadsutvikling på energi generelt. Videre understreket avlsrådet at målet fremover er å øke antall avvente, med et sterkere trykk på å nå det ved å redusere antall dødfødte og døde frem til avvenning. Økt søkelys på robust eksteriør, gode spener av bra kvalitet til å håndtere store kull, og et avlsmål som ikke fører til problemer med skuldersår, ble også fremhevet.

Behov for endringer i avlsmålet

Avlsrådets føringer og tilbakemeldinger fra det internasjonale markedet faller sammen med følgende momenter: 1. Norsvin har nå tilgang til nye og viktige registreringer. Det gjelder for flere forskjellige egenskaper, både drypptap, spedgrisdødelighet, inverterte spener og skuldersår. 2. For det andre har vi funnet genetisk variasjon i nye og viktige eksteriøregenskaper. Dette gjelder både for kne og kode i frambein, for dokk rygg, og for hvor godt grisen beveger seg. Disse egenskapene, i tillegg til rette koder og understilthet, har stor innvirkning på robusthet hos mordyret.3. Dagens profil for eksisterende egenskaper er ikke optimal. Hovedankepunktet mot dagens avlsmål er at vi har problemer med å få framgang for tilvekst, samtidig som vi fortsetter å forbedre en allerede i utgangspunktet god kjøttprosent, spesielt hos landsvinet. Samtidig har ny teknologi tatt i bruk i Norsvins rånetest, spesielt bruken av CT, gjort Norsvin bedre i stand til å kontrollere egenskaper knyttet til slaktekvalitet.

Nytt avlsmål

Mandag 25. oktober legger Norsvin om avlsmålet til landsvin og duroc. Generelt er det mer fokus på kvalitet i avlsmålet, spesielt for landsvin. Vekt på kjøttprosent tones ned, mens vektlegging av tilvekst og fôrforbruk økes. Hos duroc legger Nortura føringene for avlsarbeidet, men også her er nå fremgangen så stor for kjøttprosent at det må jobbes sterkere for bedre tilvekst, fôreffektivitet og kjøttkvalitet. Det er sterk uheldig genetisk korrelasjon mellom tilvekst og slaktekvalitet. Den enkleste måten å vokse fort på er å legge på seg fett. Derfor er det viktig å ha en kontrollert redusert vektlegging på kjøttprosent. Det er kjøttilveksten vi ønsker å øke. Norsvin ser at ved bruk av CT-data har vi et unikt verktøy for nettopp å balansere forholdet mellom kjøttmengde og tilvekst.

Smågrisdødelighet

Den endringen vi kanskje er mest stolt av er effektivt å inkludere smågrisdødelighet. Dette hadde ikke vært mulig uten gode registreringer i avlsbesetningene. Rent praktisk vil antall totalfødte og dødfødte inngå i delavlsverdien for kullstørrelse. Antall døde fra fødsel til veiing ved tre ukers alder vil, i tillegg til antall spener og antall inverterte spener, inngå i delavlsverdien morsevne. Total vekt på morsevne i avlsverdien blir 25 prosent, noe som er 5 prosent økning fra dagens vektlegging.

Videre under styrke/helse vil ikke straffepoeng brukes i avlsverdiberegningen direkte, men vi tar ut enkelte trekk og legger vekt på dem direkte i avlsmålet. Kne frambein, koder frambein, dokk rygg og svingende bakpart vil inngå, i tillegg til koder bakbein og understilthet, som allerede er med i dag. Skuldersår kommer også inn som ny delegenskap under styrke/helse. Skuldersår registrert på landsvin i foredlingsbesetningene har en arvbarhet på 15prosernt. Vi klarer altså å tilskrive genetikken ansvaret for 15 prosent av den variasjonen som registreres. Vektleggingen av robusthet i sin helhet økes fra 13 til 20 prosent i det nye avlsmålet hos landsvinet.

Forventet konsekvens

Avlsarbeidet skal sikre økt lønnsomhet i produksjonen av svinekjøtt, samtidig som det skal bidra til at dyrematerialet er robust nok til å kunne prestere i ulike produksjonsmiljø. Det skal sikre god kvalitet på sluttproduktet til industri og forbruker, og sist, men ikke minst, skal avlsarbeidet bidra til etisk og bærekraftig produksjon. Med de endringer Norsvin nå innfører for landsvin og duroc, parallelt med det stadig tettere samarbeid med Nordic Genetics, tar vi flere skritt for fremover. Kort oppsummert forventer vi følgende: • Større framgang for tilvekst • Klar framgang for fôrforbruk • Holde kjøttprosent på dagens nivå på landsvin. Raskt økende kjøttprosent på duroc• Svak tilbakegang for slakteprosent • Svak framgang for totalfødte• Litt framgang for antall dødfødte, dvs. redusert antall dødfødte • Framgang for reproduksjon • Klar framgang for spedgrisdødelighet• Klar framgang for kullvekter• Noe framgang for totalt spenetall• Klar framgang for inverterte spener, dvs. mindre forekomst av inverterte spener • Større framgang for eksteriøregenskaper, dvs. mer robuste dyr• Svak framgang for skuldersår, dvs. redusert tilbøyelighet for utvikling av skuldersår