Publisert: 18.01.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Ny kunnskap om campylobacter

Nye analysemetoder viser at veksten av campylobacterbakterier styres av helt andre forhold enn forskerne tidligere har trodd. Nytenkning må til for å bukt med campylobacter i mat.


Ny kunnskap om campylobacter

Nye analysemetoder viser at veksten av campylobacterbakterier styres av helt andre forhold enn forskerne tidligere har trodd. Nytenkning må til for å bukt med campylobacter i mat.

 

Nær fem prosent av norsk slaktekylling er smittet med campylobacter, i følge tall fra Veterinærinstituttet. Tallet har steget noe fra 2005 til 2006.

En gruppe forskere i flere nordiske land har studert dynamikken i koloniseringen av syv campylobacter-stammer i kyllingens tarm. De analyserte den også med hensyn til to ulike bakgrunnsfloraer i tarmen.

– Bakteriefloraene var helt ulike, men mønsteret for utviklingen av bakteriene var veldig lik. Dette tyder på at det er kyllingen selv, og ikke floraen i tarmen som er avgjørende for å bekjempe campylobacter. Funnene strider mot hva man har trodd tidligere, sier stipendiat Beate Skånseng ved Matforsk.

Det mest oppsiktsvekkende med funnene er likevel ikke hva som avgjør bakterieveksten, men hvordan man har funnet det ut. Forskerne ved Matforsk har utviklet en ny metode som gjør at du kan finne hvilke bakteriestammer som vil vokse og overleve i tarmen uten å dyrke bakteriene først.

Sykdomsfremkallende bakterier som kan overføres fra dyr til mennesker, representerer en høy risiko for helsen vår. Campylobacter er den mest vanlige, sykdomsfremkallende bakterien i norsk matproduksjon og den vestlige verden. Den finnes blant annet i kylling, og vokser i kyllingens tarm. Ved slakt overføres bakterien til kjøttet. De som spiser kylling med mye camplylobakterbakterier, som ikke er tilstrekkelig varmebehandlet, blir syke.