Publisert: 16.01.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Ny hverdag med fast leverandør

– Jeg tror dekningsbidraget har gått opp med 100 kroner etter at jeg fikk fast leverandør av smågriser, sier Sigbjørn Grøtterød i Tønsberg.


Ny hverdag med fast leverandør

– Jeg tror dekningsbidraget har gått opp med 100 kroner etter at jeg fikk fast leverandør av smågriser, sier Sigbjørn Grøtterød i Tønsberg.

Det har blitt mindre sjukdom og bedre gris med den nye faste leverandøren. Han har kjørt to innsett etter omleggingen, og går nå løs på det tredje. Tidligere fikk Grøtterød smågriser fra seks-sju leverandører. Fordelen med det var at han fikk flere griser i hver pulje, men ulempene var mer ujevn gris og større plager med sjukdom. I Vestfold er det flere som har plundret en del med mer eller mindre diffuse lungesjukdommer blant annet. Grøtterød produserer 1900-2000 slaktegriser i året. Han driver også med ammekuproduksjon. For tre år siden bygde han om det gamle kufjøset til tre separate avdelinger for slaktegris, to på vel 190 dyr og en på 170. Det tas i mot cirka 550 griser i innsettet. Slaktegrisene får våtfôring som er helt basert på innkjøpt kraftfôr fra Felleskjøpet, og syre brukes ved behov. Grøtterød har også drevet med leiemaling, men føler at gevinsten ved dette ikke lenger er bra nok til at det er interessant.

Stramt tidsskjema

– Da jeg fikk smågriser fra mange leverandører kom det 550 på en gang. Nå har jeg fast avtale med en smågrisleverandør, men da kommer smågrisene i puljer. Det betyr at slaktegrisene må ut etter tre måneder hvis jeg skal rekke vask og tørk til det kommer inn nye dyr. Smågrisene veier litt over 30 kilo ved innsett, og de veide 32 kilo ved de to siste innsettene. Da går alle ut igjen etter 90 dagers fôring. Jeg kunne nok økt dekningsbidraget ytterligere ved å veie en runde og slakta ut de tyngste først. I dag gjør jeg det sånn at jeg veier grisene i to binger i hver avdeling et par ganger i måneden. Leveringsvekta var cirka 80 kilo ved siste levering, og kjøttprosenten var 61,5, sier han.

Vil ned på fôrforbruket

– Du er fornøyd med det? – Det er jeg, men jeg synes fôrforbruket er for høyt. Det går 2,7 fôrenheter per kilo tilvekst. Innimellom har jeg også hatt litt halebiting, og jeg har spurt både rådgivere og veterinær uten å finne noen årsak. Grisene får god gammeldags silo med cirka 40 prosent tørrstoff. Jeg bruker to store trillebårer om dagen på 550 griser, og dette er nok dagens høydepunkt for dem. Jeg gir slik at de eter opp siloen uten å leke og grise for mye med graset, sier Sigbjørn Grøttrerød. Han opplever det som en stor fordel å få griser fra fast leverandør. Ulempen med puljevis levering er at det blir knappere med tid til vask og tørk, men etter å ha kjørt to innsett med fast leverandør har dekningsbidraget gått opp med 100 kroner grisen. Da tåles det noen ulemper.

Salgsavtale

– Er du en av dem som etterlyser mer forpliktende salgsavtaler i livdyrhandelen med smågriser? – Ja, absolutt. Jeg selger jo kalver i storfeproduksjonen, og jeg er litt sjokkert over at så store verdier skifter eiere mellom smågrisprodusenter og slaktegrisprodusenter uten ryddigere avtaleforhold enn i dag. På storfe får jeg ikke solgt kalvene hvis de ikke er bra nok. Da må jeg enten fôre fram dem sjøl, eller selge dem til kraftig redusert pris, sier Grøtterød.