Ny bogsårundersøkelse i 2008

Ny bogsårundersøkelse i 2008

Helsetjenesten for svin vil i løpet av 2008 på ny undersøke forekomsten av bogsår på slakta purker ved fire slakterier. Målet må være at antall purker med bogsår ved slakt skal være under fem prosent.

I 2004 ble det gjennomført en undersøkelse av forekomsten av purker med bogsår ved fire norske slakterier. Slaktene ble undersøkt i to fire-ukersperioder sommer og vinter. Totalt ble 3039 purker undersøkt. Det var ingen forskjell i forekomsten av bogsår mellom sommer og vinter. Av de undersøkte purkene hadde 10,5% bogsår.

Fordelingen var slik:

Grad 1 (sår bare i huden)                                 5,5 %

Grad 2 (sår gjennom huden)                            3,2 %

Grad 3 (dype sår i underhudsvev)                    1,4 %

Grad 4 (åpent sår til knokkel)                           0,4 %

Dette viste at bogsår var et problem også i norsk svineproduksjon. Bogsår er et dyrevelferdsmessig problem. Allerede når en ser bare rødme i huden vil en anta at purka er øm og har vondt, særlig når hun ligger. Bogsår kan sammenlignes med liggesår hos mennesker. Når purka ligger på siden vil det oppstå et trykk, særlig over skulderbladet som er mer fremspringende enn andre deler av kroppen. Når dette trykket blir større enn det som er i de små blodkarene (kapillærene) så vil blodtilstrømmingen hemmes og partier vil dø og det vil oppstå sår som er vanskelige å hele.

En diegivende purke vil ligge mye for å gi die ofte! Av den grunn er de forbyggende tiltakene viktige for å unngå bogsår. Tiltak som minsker trykket på skulderen, så som godt med strø og gummimatter, kan avhjelpe hvor hardt trykket blir over skulderbladet en hel del. Hvis rødme opptrer på huden, må en i tillegg sette inn tiltak som beskytter området lokalt, for eksempel vannavvisende salve eller spray.

Bruk et bogsårskjema etter hver avvening. Da vil det bli lettere å holde fokus på bogsårproblematikken. Sett deg et mål for bogsårforekomsten i din egen besetning!