Publisert: 07.04.2017 Oppdatert: 07.08.2018

Stikkord:

Ny bioteknologi må tas i bruk

Det er på tide å ta nye skritt i svineavlens utvikling. Verden har fått nye bioteknologiske metoder som kan vise seg å få stor og positiv betydning.  Særlig kan dette gjelde bedre husdyrvelferd og fjerning av farlige sjukdommer. 


Ny bioteknologi må tas i bruk

Det er på tide å ta nye skritt i svineavlens utvikling. Verden har fått nye bioteknologiske metoder som kan vise seg å få stor og positiv betydning.  Særlig kan dette gjelde bedre husdyrvelferd og fjerning av farlige sjukdommer.

Det er all grunn til å være utviklingsoptimist. Den nye bioteknologien som kom noen år siden kalles også for CRISPR, eller genredigering. Den skiller seg fra genmodifisering hvor en flytter nye gener inn i arvestoffet som for eksempel i GMO-mais eller GMO-soya. GMO-teknologien, som mange i landbruket tok sterk avstand fra da debatten om den gikk på 90-tallet, er en dyr og komplisert teknologi som helst har vært forbeholdt store selskaper.

I genredigering tar en bort litt av arvestoffet. Små enkeltbaser klippes ut eller byttes med nytt arvestoff.  Systemet kommer egentlig fra bakterier, og teknologien finnes naturlig. Genredigering skjer av seg selv i naturen.

Verden har fått en ny teknologi som er billig og lett å ta i bruk. Og den kan brukes i alle levende organismer. Som Bioteknologirådets Sigrid Bratlie Thoresen sa til årsmøtene i de tre avlsorganisasjonene Norsvin, Geno og Tyr i mars, “genteknologien har blitt demokratisert”.

Så vil mange med rette spørre seg; vet vi nok om dette ennå? Hvilke uheldige og negative bivirkninger kan dukke opp om en noen år? Det er selvfølgelig riktig å stille slike spørsmål. Ny teknologi må møtes med mer enn begeistring.

Dette er kanskje ikke en helt relevant sammenlikning, men tenk på internetteknologien. Vi vet at den kan misbrukes, og at den kan ha mange negative sider. Men riktig brukt har den jo et eventyrlig positivt potensiale. Det er derfor ny teknologi slår igjennom.

Jeg tror at dette også gjelder ny bioteknologi. De positive sidene vil veie tyngre enn de negative, men den må reguleres og utvikles innenfor visse rammer.

Og dette er utfordringen nå; lag fornuftige rammer for å videreutvikle nye bioteknologiske prinsipper. Det gamle GMO-regelverket i Norge må fornyes. Vi må se på dette med nye øyne.

Jeg håper virkelig ikke at landbruket går i skyttergravene denne gangen. Konsekvensene av et nei kan bli veldig store.