Norturasjef legger kortene på bordet

Norturasjef legger kortene på bordet

Det blåser i Nortura akkurat nå. Konsernet tjente ikke penger i 2008. Men starten på 2009 er heller ikke bekymringsfri. Salget er betydelig lavere enn forutsatt.

– Ja, det har vært en tøff start  på året. Kjedene markedsfører egne varemerker (private labels) hardere enn før i konkurranse med etablerte merkevarer som eksempelvis Gilde og Coca Cola. Lavpriskjeder som Rema og Kiwi tar kraftige markedsandeler, og handelen vrir seg over mot deres egne merkevarer. Vi er ikke spesielt tunge når det gjelder leveranser til disse produktene. Salget hittil i år er derfor betydelig lavere enn planlagt, sier konsernsjef Geir Olav Opheim i Nortura. Han reiser nå rundt på møter med eierne sine med en meget åpen og ærlig beskrivelse av hans opplevelse av virkeligheten. Dette kom for eksempel klart fram da konsernsjefen i slutten av mars møtte naveierne på Norturasamling. Purkeringene utgjør en viktig eiergruppering i Nortura. Disse produsentene står for nærmere 25 prosent av råstofftilførslene til Nortura på gris. Opheim gjorde det helt klart og tydelig at eierne av selskapet nå må tenke nøye gjennom hvilke strategier de vil velge på kort og lengre sikt.

– Vi kan miste store råvareleverandører av kjøtt i områder hvor vi har de mest konkurransekraftige slakteriene. I den nye markedsordningen er det Nortura som skal sette engrosprisen. Hvis vi har for lite volum får vi også for liten autoritet i markedet til å heve engrosprisen. For et part år siden var Forus det mest effektive griseslakteriet vårt. Vi kunne glatt ha økt volumet der. Derfor er markedstilførsler så viktig. Med de grep vi har gjort i midt-Norge er det nå Steinkjer som blir det mest effektive griseslakteriet vårt. Utfordringen vår er at vi har mange gamle anlegg med for stor kapasitet. Men det betyr også at potensialet for kostnadsreduksjoner er stort. Inntransportkostnadene er svært forskjellige i ulike deler av landet. Konkurrentene våre skjønner og utnytter dette. De «kjøper seg» kostnadsfordeler. Vi har mottaksplikt. Norturas eiere tar landbrukspolitisk ansvar for hele landet. Derfor har også tilleggsytelsene økt så sterkt. Vi må nå få utjevnet forskjellen i inntransportkostnader over jordbruksavtalen. Ellers må vi se på prispolitikken vår, sa Opheim.

Jo sterkere Nortura øker tilleggsytelsene ut over avtalen, jo sterkere subsidierer de konkurrentene, fordi tilleggsytelser ikke kan kreves tilbake når kjøtt selges til private kjøttbedrifter.

– Slaktekostnadene må ned, og det er et klart eieransvar. Orkla Foods har 10 – 15 prosent i pluss på bunnlinja hvert år. Hvorfor skulle ikke også et stort milliardkonsern som vårt kunne greie det samme? Vi har imidlertid en lang vei å gå før vi kan komme dit, og her påhviler det eierne et stort ansvar. Nortura kan ikke ta den landbrukspolitiske kostnaden ved å drive som i dag. I dag har vi tusenvis av eiere som har meninger i forskjellige retninger. Den ansatte ledelsen forholder seg naturligvis alltid til hva eierne og styret bestemmer. Men jeg håper vi kan enes om at vi trenger tydelig eierstyring, både når det gjelder kortsiktige og langsiktige veivalg, sa Opheim.

Han tar til orde for å endre prismodellen i Nortura. Det som er avgjørende for økonomien til eierne av kjøttkonsernet er kort oppsummert tre ting; økt engrospris, reduserte slaktekostnader og lav omsetningsavgift.

Hva skjedde så i Nortura i 2008?

 – Drifta gikk bedre enn noen gang. Verdiskapningen var stor, og vi tok sterke markedsposisjoner. Gilde ble størst på pølser, og Prior ble nummer 2. Vi har tatt markedsandeler i viktige segmenter, men vi har fortsatt potensiale på spekemat og frosne varer. Likevel tjente vi ikke penger. Men da må en ikke glemme dette; Nortura bidro mer enn noen annen til bondens inntektsøkning. Vi tok ut målprisen fullt ut, og det ga 408 millioner mer til medlemmene enn året før. Korrigert for manglende etterbetaling snakker vi om 381 millioner som gikk tilbake til eierne. Nortura har heller ikke tatt ut kostnadsdekningen fullt ut overfor eierne. Tar vi også med verdien av at vi hadde et balansert kjøttmarked, med lave omsetningsavgifter, så snakker vi om til sammen 525 millioner tilbake til eierne. Det er viktig å si at de tilleggsytelsene Nortura har bidratt med til eiernes økonomi i 2008 ikke er hentet i markedet, men fra Norturas kasse. Et spørsmål en da bør stille seg med tanke på framtida er hvor stort eierutbytte som egentlig skal tas ut, mente han.

Konsernsjefen oppsummerte den siste tida på denne måten;

 – Resultatene har gått nedover siden 2004. Vi bunna ut i fjor, og hadde en veldig god avslutning på året. Likevel ble ikke totalresultatet bra. Da hører det med at vi tok inn utfasing av gamle fabrikker i fjorårets regnskap. Vi reduserte også administrasjon og ledelse med 200 personer. Likevel er ikke resultatet godt nok. Vi betaler løpende tilleggsytelser ut over engrosprisutviklingen. For Nortura som selskap betyr det økt innkjøpspris. Vi snakker om at i overkant av 600 millioner nå disponeres som forskudd på tilleggsytelser. Det er en utfordring for selskapet at vi ikke tjener penger. Vi skal konkurrere også.