Norsvinskutas nye skipper

Norsvins nye skipper har seilerfaglig kompetanse. Og det høres jo betryggende ut for en som skal seile Norsvinskuta mot nye mål. Rolf Ole Tomter (1959) bor i et hus nede ved vannkanten i Drøbak sammen med kona si. De tre barna, to jenter på 22 og 24, og en sønn på 20, bor ikke hjemme lenger. Skjønt hjemme og hjemme; yngstemann bor tross alt på hjemgården utenfor Drøbak. Han har sogar rukket å skaffe foreldrene sine et lite jentebarnebarn som er et år gammel.

Kontakten med salt sjø betyr mye for familien. Sammen med noen venner har de en seilbåt som for tida ligger i Strømstad. Den nye arbeidsplassen til Rolf Ole ligger imidlertid et stykke unna havet, og skal det seiles på Mjøsa så må det bli i ferskvann.

– Jeg vet ikke hvor aktuelt det blir. Men jeg vet at det blir litt for langt å dagpendle til Hamar. Jeg kommer derfor til å bo i en leilighet i Hamar i uka og reise hjem i helgene. Det er viktig å skaffe seg noe som er et hjem i den daglige dont, noe annet enn et upersonlig hotellrom, sier Rolf Ole.

Han vokste opp med svineproduksjon på hjemgården til foreldrene i Frogn, og i oppveksten var han helt sikker på at han skulle bli aktiv svineprodusent på hjemgården, hvor foreldrene drev foredlingsbesetning med yorkshire.

– Jeg var aktivt involvert i avlsarbeidet, og syntes det var veldig spennende. Det å drive en foredlingsbesetning krever litt ekstra når det gjelder registreringer og målinger, men det gir også mye inspirasjon tilbake. Helt fra starten av 80-tallet drev vi gården i partnerskap med foreldrene mine. Fra ’91 drev vi gården og besetningen for egen maskin fram til vi slutta i ’96. Jeg rakk vel innom et par yorkshirepriser i løpet av denne tida, forteller Rolf Ole.

Han har alltid jobbet mye på hjemgården, men det kom snart utfordringer også utenfor gårdstunet. Rolf Ole ble ferdig utdannet NLH-kandidat i ’84, med husdyravl som spesiale. Senere dukket det opp jobb som organisasjonskonsulent i Fellesslakteriet.

– Jeg husker denne første jobben veldig godt. Med min bakgrunn på den tida måtte drømmejobben min være enten i Fellesslakteriet eller i Norsvin. Det var jo disse to organisasjonene vi hadde tettest på kroppen som svineprodusenter i Frogn. Min barndoms store helter var Ole Hvamstad og Bjarne Hemma. De har betydd mye for min motivasjon og mine veivalg, sier Rolf Ole.

Han gjorde lynkarriere i Fellesslakteriet. Etter halvannet år som organisasjonskonsulent ble han organisasjonssjef i et stort organisasjonsapparat med mange dyktige fagfolk. Slakteriets eiere sto i sentrum for oppmerksomheten. I ’91 ble Rolf Ole direktør for slakting og organisasjonsvirksomhet, og kom dermed mer med i slakteriets daglige drift. Etter noen år sa han imidlertid opp jobben sin i Fellesslakteriet, og gikk tvers over gårdsplassen til det gule huset til Norsk Kjøtt. Det var i 1995.

Her arbeidet Tomter som utviklingssjef med håndtering av råvarer som spesiale. På den tida var det fortsatt selvstendige distriktsorganisasjoner i kjøttsamvirket, og Lars Mengshoel startet med de første fellesskapsløsninger som blant annet dreide seg om mer samordnet styring av kjøttvarestrømmen. Denne prosessen endte med et selskap i selskapet som het Norsk Kjøtt Råvare, og på mange måter var dette en forberedende øvelse for konserndannelsen noen år senere. Axel Krogvig ble hentet av Svein Skorstad som direktør for dette interne selskapet i ’98, og Rolf Ole var markedssjef. Norsk Kjøttråvare tok over eierskapet til alle råvarelagrene. Det skortet på samhandling mellom distriktsorganisasjonene på denne tida. Suboptimaliseringen var et gjengangertema på interne møter. Den konsernbaserte håndteringen av kjøttstrømmen ble en suksess, og gjorde det på mange måter lettere å etablere kjøttkonsernet som kom i 2000. Etter dette ble Krogvig konsernsjef, og Rolf Ole rykket opp som direktør i Norsk Kjøtt Råvare, en stilling han har fram til han begynner som administrerende direktør i Norsvin 1. august i høst.