Norsvins første nettårsmøte

Og det gikk riktig så bra. Alle som meldte innlegg i årsmøtedebatten fikk framført det de hadde på hjertet. Til om med en liten replikk fra Akershus greide å flette seg inn i den digitale hoveddebatten. 

Årsberetning, regnskap og revisjonsrapport ble gjennomgått og vedtatt. Og valget ble gjennonmført raskt og effektivt. Alle de 51 stemmeberettigede fikk stemt, og tellekorpset kontrollerte at den digitale tellefunksjonen gjorde jobben sin riktig. Protokollen er sannsynligvis for lengst undertegnet når dette leses.

Årsmøtet gjennomføres på kjøkkenbordet. [All foto: Hilde Dahlen]

Det ble et årsmøte for historiebøkene, men det ble gjennomført. Microsoft Teams knelte ikke, og telleprogrammet som ble brukt under avstemningen holdt hva det lovte. Noen få måtte delta på telefon, og et par deltakere så ut til å slite litt med internettforbindelsen i korte perioder. Men alt i alt virket det som om de fleste var rimelig fornøyd, forholdene tatt i betraktning.

Noen felles årsmøtemiddag sto naturlig nok ikke på programmet. Og hvordan de forskjellige årsmøtemiddagene ble avviklet i utsendingenes hjem skal vi ikke en gang forsøke å gjette på. Det skjedde sikkert på ymse vis.

Men for Johan Arnt Dahlen, Ekne i Trøndelag, ble det gjennomført en ­tradisjonell årsmøtemiddag. Dette var Johan Arnts siste år som ordfører i Norsvins årsmøte. Det satte punktum for 17 sammenhengende år med ulike tillitsverv i organisasjonen. Kona Hilde markerte dette på skikkelig vis. Det ble servert tre retters middag med vin til, og etterpå vanket det en konjakk til kaffen. 

– Det hadde naturligvis vært hyggelig å kunne ta avskjed sammen med kolleger og venner i fellesskap, men slik ble det ikke i år. På mange måter var årsmøtedagen en vemodig dag, men jeg sitter også igjen med veldig mange gode minner fra alle disse årene. Og den årsmøtemiddagen Hilde serverte ble kjempebra, sier Johan Arnt Dahlen til Svin.

– Ta med kameraet på jobben

– La kameraet være med på jobben. Unger vil se dyr og liv i fjøset. Og få opp lønnsom­heten slik at vi kan bruke mer norsk arbeidskraft, sa Bjørn Ståle Bekkeheien i årsmøtedebatten.

Han mente at bøndene må bli flinkere til å bruke norsk arbeidskraft, og at de må være ydmyke overfor folk som i disse koronatider står uten jobb. 

– Vi har veldig lavt antibiotikaforbruk i Norge. I Italia er antibiotikaforbruket svært høgt. Kan det være en av forklaringene på at de rammes så hardt i disse tider? Få fram disse poengene i den allmenne diskusjonen, sa Bekkeheien, Rogaland.

Etterlyste kutt
Harald Bøhnsdalen, Akershus, støttet synspunktene til Bekkeheien. 

– Det kan skape større positivitet for oss om vi får fram hvilken jobb vi faktisk gjør her hjemme. Ellers er jeg opptatt av den svake resultatutviklingen i Norsvin SA som fører til at sædprisene økes betydelig i en periode mange opplever som vanskelig. Jeg er også bekymret hvis det er tanken at Norsvin SA skal gå inn i Topigs Norsvin med penger. Vårt bidrag må være at vi gjør en god jobb med landsvinet og duroc’en, samt våre flinke ansatte. Vi blir færre og færre som kjøper sæd, og kostnadene våre øker. Hvilke kutt er gjort for å redusere Norsvins kostnader? spurte Bøhnsdalen. 

Mangler virkemidler
Østfolds Christian Bjørnstad delte synspunktene til de to foregående ­innleggene, og som østfolding var han opptatt av jobben som gjøres for å begrense villsvinproblemene.

– Vi er fornøyd med at det er lagd en handlingsplan for å angripe villsvin­utfordringene. Men hva skjer egentlig med bestandsreguleringen? Her er det mangel på virkemidler. Vi trenger å kunne bruke drivende hunder, drive nattjakt og liknende. Jeg hadde forventet meg klarere og tydeligere konklusjoner i planen. Kan Norsvin og ­Norges Bondelag påvirke sterkere i denne saken? For øvrig liker jeg dårlig at jordbruksforhandlingene er avlyst. For svineprodusentene er det kritisk om vi ikke snart får opp målprisen,
sa Bjørnstad.

Færre datterselskaper?
Også Ove Aanestad, Sør-Vest, tok opp den sterke økningen av sædprisene.

– Det har vært en enorm økning av ­prisen på avlssæd. Vi kan ikke bare øke den når salget går ned. Da må også organisasjonsutgiftene ned. For min del betyr økningen av avlssædprisen ekstra utgifter på 100 000 – 120 000 kroner i året, sa Aanestad.

Hedmarks Ole Bjarne Enger var også bekymret for økonomien i Norsvin SA. 

– Kan det være en idé å avvikle noen av datterselskapene, eksempelvis ­Norsvin Invest, Norsvin Barnehage og Aninova? En forenkling av strukturen kan også bidra til å gjøre det lettere for medlemmene å forstå hvordan den økonomiske situasjonen i et samvirke er. Blir dette for komplisert kan det føre til mindre eierskap til samvirket vårt. Jeg ser at vi tjener penger på den internasjonale virksomheten Når kan vi forvente at Norsvin SA tar tilbake utbytte fra Topigs Norsvin? spurte Enger. Han syntes også at han opplevde for mange kryptorkide griser og dyr med pung- og navlebrokk.  

Inviter folk
Debattinnleggene ble kommentert av styreleder Tor Henrik Jule og direktør Olav Eik-Nes.

Jule syntes innlegget til Bjørn Ståle Bekkeheien var bra, og oppfordret svineprodusenter til å invitere med seg folk i fjøset. Og når det gjelder koplingene mellom korona og antibiotikaforbruk så har direktøren vår et innlegg på gang som er sendt flere aviser.

– Om økonomien i Norsvin SA vil jeg si at vi hadde uforandret sædpris i fjor, mye på grunn av den vanskelige økonomien ute hos produsentene. I år så vi oss nødt til å heve den. De siste åra har vi hatt en kraftig nedgang i sædsalget. Det antydes i debatten at vi må kutte kostnader. Det betyr at vi må unnvære stillinger. Da vil jeg vite hva som kan unnværes? For tida er Norsvin inne i en stor digitaliseringsprosess. Det vil kunne gi innsparinger. Når det gjelder Norsvins datterselskaper så evalueres de hele tiden. Vi må ha ­penger inn, men når det gjelder for eksempel Aninova så er jeg ganske sikker på at dette er en investering som vil gi avkastning framover. Vi har også vurdert å legge ned Norsvin Invest, men det vil bety at vi må kjøpe oss ut, så den skal få stå. Når det gjelder ­Norsvin SA og Topigs Norsvin så er det en ny prismodell mellom selskapene på gang. Jeg er enig i at vi må hente mer derfra. Og til villsvininnlegget fra Østfold vil jeg si at Norsvin hele tida har hatt en klar holdning om at vi ikke vil ha villsvin i Norge i det hele tatt. Jordbruksforhandlingene ble utsatt, men vi ønsker å være med å forhandle om målprisen. Vårt mål er å få til forhandlinger om i hvert fall den, sa Jule. 

Hva kan unnværes?
Om kutt og besparelser i Norsvin sa Olav Eik-Nes blant annet dette;

– Hvis kostnadene i Norsvin skal tas ned vesentlig så må vi se på hvilke aktiviteter vi kan unnvære. Det blir en diskusjon som dere eiere må ta. Jeg tror at digitaliseringen som vi framover gjennomfører i Norsvin vil bidra til sparte kostnader. Administrasjons­sekretæren som vi hadde i Norsvin har vi ikke lenger. Vi omdisponerer ressursene i forhold til eksportaktiviteten, og administrasjonen leter etter nye forretningsområder, særlig innenfor eksport. Sædsalg ut over Norges grenser kan være aktuelt, så det vil skje mye i tida framover. Når det gjelder utbytte fra Topigs Norsvin så må vi forholde oss til aksjonæravtalen. Men det kan komme på tale senere. Topigs Norsvin har vært en suksess. Det er allerede overført 120 millioner norske kroner til vårt forsknings- og utviklingsarbeid. Avlsframgangen har vært stor, og dermed verdiskapningen. Når det gjelder kryptorkisme og brokk er det bra at produsentene følger med. Men tallene våre viser at det ikke har vært store endringer på dette feltet. Dette inngår i avlsmålet, og det er viktig at slike hendelser rapporteres i Ingris, sa Eik-Nes.

I replikkvekslingen rundt årsmøtedebatten ble det hevdet at også slaktegrisprodusentene har nytte av Norsvins avlsarbeid, og at de må bidra mer enn i dag inn mot Norsvin SA.