Norsvin viser muskler

Norsvin viser muskler

Det er ikke noe barneskirenn å selge avlsmateriale internasjonalt. Det viktigste er å dokumentere en betydelig merverdi. Norsvin har aldri vært i flere utprøvinger enn nå.

Bjarne Holm, Chief Operating Officer. Norsvin Ikke bare må man dokumentere et velfungerende avlsprogram, god helse, smittebeskyttelse og at man kan levere de volum som trengs til rett tid. Det viktigste er å dokumentere en betydelig merverdi. Denne dokumentasjonen oppnås gjennom forsøk og utprøvinger, og Norsvin har aldri vært i flere utprøvinger enn nå. Vi vinner ikke alle, men Norsvin viser nå muskler, spesielt med landsvin som komponent i mordyret. Robusthet hos landsvinet blir derfor viktig fremover når andelen purker med Norsvin Landsvin øker globalt.

Nordiske erfaringer

Norsvin har naturligvis mest erfaring fra det nordiske markedet, som også er et spesielt marked. Slakteriinteresser har stor direkte innvirkning på avlsmaterialet som brukes, politiske interesser er betydelige, samtidig som markedet er relativt lite, og avtagende. Det har også vært et noe uoversiktlig markedsbilde med ulike konstellasjoner mellom slakterier og lokale avlsselskaper. Kjøttprosent og et purkemateriale som tåler løsdrift og lang dietid er viktige parametre. Fôrforbruk burde vært viktigere gitt kostnadsnivået, men mange aktører registrerer ikke fôrforbruk godt nok til at dette blir utslagsgivende.

En global industri

I USA har 25 produsenter 50 prosent av markedsvolumet, det vil si at de kontrollerer tre millioner purker. Dette er de såkalte Power Houses (PH), og defineres som de som har mer enn 20.000 purker. Dette segmentet har normalt en industritilnærming til produksjonen, og ser på merverdi i en stor del av verdikjeden når avlsmaterialet evalueres. Her endres ikke leverandør uten at man over tid har bevist betydelig merverdi i forsøk og utprøvinger. De samarbeider ikke seg i mellom, så om man gjør det godt i et forsøk med en, så har det liten betydning for en annen. Mellomstore produsenter i USA defineres som produsenter som har mellom 5.000 og 20.000 purker. Disse utgjør ca. 30 prosent av totalmarkedet, og består av ca. 230 produsenter. Dette er også svært profesjonelle produsenter, men deres evne til å kjøre egne utprøvinger er varierende. Disse produsentene ser vanligvis til PH og hva de gjør, samtidig som de ser etter merverdi i en mindre del av verdikjeden enn PH. Generelt for det amerikanske markedet er fokuset på tilvekst, robusthet og fôrforbruk. I Sør-Amerika representerer Brasil og Chile de samme mekanismene som i USA. I land som Mexico er fokuset mer på robuste purker.

Russland og Kina

Russland og Kina er enorme vekstmarkeder. I begge markedene peker det seg ut store, industrielle aktører som henter inn europeisk og amerikansk driftsledelse. Begge markedene preges av stor forskjell mellom opprinnelige produsenter og vestlige investorer/produksjonssystemer. Halvparten av verdens griser finnes i Kina, og Russland har uttalt at de skal bli selvforsynt med animalsk protein. De signaler Norsvin har fra Russland er at eksisterende produsenter etterspør økt effektivitet igjennom høyere kullstørrelse, lavere fôrforbruk og høyere kjøttprosent. Vestlige produksjonssystemer som etablerer seg tar vanligvis med seg den genetikk de kjenner fra sitt hjemmemarked.

Avtakende i Vest-Europa

I Vest-Europa er svineproduksjonen svakt avtagende. Historisk er det et uoversiktlig marked med mange aktører både innen genetikk, fôr og slakting. Det eksisterer mange koblinger og relasjoner innen og mellom samvirkekonstellasjoner det kan være vanskelig å få klarhet i. Historisk har ikke svineproduksjon vært utpreget integrert,det vil si at smågrisprodusenter har fokusert på sitt og slaktegrisprodusenter på sitt. I dette markedet er purkematerialet typisk noe fetere, og bruken av pietrain som farrase vanlig.

De største utprøvingene skjer i USA

Det er i USA Norsvin har blitt testet mest. Typisk for disse forsøkene er at de som gjennomfører dem ikke deler resultatetene med oss. På mange måter er man i en kontinuerlig utprøving når man jobber med Power Housene. Per i dag har Norsvin innflytelse på 350.000-400.000 purker. Av disse er ca. 55.000 Norsvin LY, mens resten er enten 50 prosent eller 25 prosent Norsvin landsvin. Det at vi er under konstant evaluering kan vises som følger: – Kunde T. Per mars var ca. 70.000 av 180.000 purker 50 prosent Norsvin landsvin. Litt under 1.000 var 100 prosent Norsvin, og 5.000 var 25 prosent Norsvin. Alt av nye livdyr som introduseres i systemet, dvs. ca. 3500 per måned, er 50 prosent Norsvin landsvin. – Kunde C. Per mars utgjorde Norsvin landsvin 25 prosent av deres 140.000 kommersielle purker. Deres foredlingsbesetning er da 100 prosent Norsvin landsvin, og 15.000 purker i formeringsleddet 50 prosent Norsvin landsvin. I 2012 bestemte de seg for å teste Norsvin ytterligere etter å ha kjøpt og fôret frem noen hundre Norsvin LY- kastrater. I tillegg gjennomførte de et seminforsøk med Norsvin yorkshire. 20.000 av deres kommersielle purker skal nå bli Norsvin LY. De første Norsvin LY- purkene kom inn i aktuell besetning i uke 7. – Kunde H. I 2010 gjennomførte denne produsenten et forsøk med Norsvin landsvinsæd. Per i dag har avkommene fra dette forsøket nådd kullnummer 4-5. De sammenlignes da mot PICs mest produktive mordyr. Det første de så var at kastratene som var 50 prosent Norsvin ga en økt fortjeneste på $8 per dyr. Videre ser de etter 3. kull at norsvinpurkene i gjennomsnitt har fire flere levendefødte totalt. Produsenten har derfor dedikert 20.000 av sine 80.000 purker til Norsvin landsvin, dvs. at 20.000 kommersielle purker vil være 50 prosent Norsvin. – Kunde S: Samme historie som kunde H. Per i dag er kontrakten med Norsvin på 54.000 av deres 220.000 purker, dvs. Norsvin landsvin skal utgjøre 50 prosent av disse purkene. – Kunde N. Tester i dag Norsvin landsvin som 50 prosent av 6.000 purker. Produsenten har totalt 18.000 purker. De første norsvinpurkene griser nå til sommeren.

Det tar sin tid

Felles for alle disse er at betalingen tilbake til Norsvin først trer i kraft når Norsvinmordyrene er i produksjon. Norsvin er også inne med Norsvin LY som mordyr i flere større systemer, også der kan dette sees på som store utprøvinger. Et system med 30.000 purker kjøper inn Norsvin LY til 1/3 av sin purkebase. De første grisningene der skjer nå i vår. Der skal bruken av Norsvin LY evalueres om 1 ½ år. Norsvin LY har vært brukt lengst hos en kunde med totalt 54.000 purker, hvorav et system med 14.000 purker er dedikert til Norsvin LY. Disse lages ut fra en egen landsvinkjerne på ca. 1400 dyr. Produsenten opplever noen utfordringer med landsvinkjernen med generell robusthet og styrke, men Norsvin LY presterer imidlertid veldig bra med ca. én grisunge mer avvente per kull enn PIC-purker i samme system. I tillegg avvenner Norsvin LY tyngre grisunger. Norsvin USA posisjonerer duroc til å delta i mer vitenskapelige forsøk fra høsten 2013. Norsvin LD-råner fases nå ut også i USA til fordel for duroc. Norsvin har siden tidlig 2012 spesialselektert durocråner i Norge for USA. Flere PH har signalisert at vi får plass med vår duroc i deres neste farrase utprøvinger. Normalt gjennomføres slike forsøk annethvert år hos de store aktørene.

Europa og Russland

Norsvins kjernemarked er Norden, USA og Baltikum. I tillegg har vi en partner i Spania som distribuerer Norsvin landsvin. I Finland har vi nå samme distributør som Danavl. Produsentene har i 2013 måttet velge mellom Norsvin eller Danavl på morsiden for det kommende året. Det er ikke planlagt noen kontrollerte forsøk, men resultatene mellom besetninger vil bli sammenlignet. I Sverige vil det bli en mer åpen konkurranse mellom Avelspoolen, som distribuerer Norsvins materiale, og Quality Genetics (QG), som vil distribuere Danavls materiale. Foreløpig er ingen direkte utprøving mot Danavl planlagt i Sverige, men det kan bli aktuelt når QG har fått inn Danavl råner. Gjennom Norsvin i Litauen pågår det derimot i 2013 et seks måneders seminforsøk hvor Norsvins farraser blir testet mot Danavl duroc. Det er ikke et vitenskapelig forsøk, men en større praktisk utprøving. Norsvin jobber også med produsentgrupper i Danmark som er interesserte i å teste Norsvins produkter. Målet er å få i gang disse utprøvingene i 2013. Norsvin betjener det russiske markedet med råner fra avlsbesetningen i Litauen. På grunn av utbrudd av svinepest i Litauen for noen år tilbake, aksepterer ikke Russland import av avlsdyr fra Litauen. Dette har begrenset Norsvins deltagelse i utprøvinger i Russland. Men ut fra tester gjort før grensen ble lukket har Norsvin stående ordre på et par hundre seminråner, og invitasjon til å delta i nye utprøvinger så snart grensen er åpen igjen.

Utprøving med Topigs

I Vest-Europa har Norsvin inngått en utprøvingsavtale med Topigs. Topigs er Norsvins yorkshirepartner i Norden. Samtidig har Topigs tilgang på Norsvins linjer i Beneluxlandene og Tyskland. Det pågår i 2013 to utprøvinger i regi Topigs; Norsvin duroc testes som farrase mot flere andre farraser i samarbeid med et fôrfirma i Nederland, og en formeringsbesetning tar landsvinsæd fra Norge for å lage hybridpurker. Disse vil gå inn i en besetning på ca. 600 purker, hvor halvparten da vil være 50 prosent Norsvin, og den andre halvparten vil være Topigs mest solgte livdyr, Topigs 20.

75 millioner kroner og bedre dyr

De siste ti år har Norsvin International gitt ca 75 millioner kroner i royalty tilbake til avlsarbeidet, og tilbakemedlinger som har gitt et bedre produkt. Vi sitter med få resultater fra forsøk vi har vært med i. De resultatene vi har får vi ikke lov til å publisere. Men, noe av det første vi erkjente var at eksteriøret på våre dyr ikke holdt mål i tøffere produksjonsforhold. Dette tok Norsvin tak i. Et 14,75 millioner kroners forskningsprosjekt støttet av Norges Forskningsråd over fire år bidrar fortsatt til bedre eksteriør. Eksteriørbedømming og avlsmål er revidert, og en seleksjonsgruppe som jobber for bedre seleksjon og bruk av råner er operasjonell. Inverterte spener er et annet område som vi også fra noen systemer i Norge får dårlig tilbakemelding på. Det fikk vi også fra Sverige, Finland og Spania. Seleksjonen mot dårlige spener ble derfor satt bedre i system, og for enkelte markeder ble en egen avlsverdi kun mot inverterte spener også tatt i bruk. Totalt sett har vi i Norge aldri tilbudt sterkere og bedre livdyr enn i dag. Foreløpige tall viser også en økning i antall avvente per purke per år fra 2011 til 2012 på 0,4 grisunge. I et produksjonssystem med 20 000 purker i Norden har kunden dokumentert en økning på 2,5 avvent per purke per år de siste fire årene med Norsvins avlsmateriale. Andre endringer vi har gjennomført som vil gi resultater fremover er høyere avlsutningsvekt i rånetest. I 2012 økte avslutningsvekten fra 100kg til 120kg. Dette vil sikre riktig seleksjon for effektivitet og slakteverdi til høyere slaktevekter, og øke effektiviteten på slaktgrisen ytterligere. Fremover vil vi ta mer tak i robusthet som ikke er direkte knyttet til eksteriør. Evne til å prestere i ikke-optimale forhold blir viktigere. Per i dag har vi indisier på at vårt materiale, i samme miljø og til same tid, har lettere for å falle fra enn konkurrerende materiale. Det virker noen ganger som om Norsvinpurka gir alt til grisungene sine og tar for lite vare på seg selv. Dette er et område det er vanskelig å samle informasjon om i avlsarbeidet i Norden. Det vi imidlertid kan gjøre er å ikke senke våre forventinger til purkene. Våre purker skal klare å grise selv, problemfritt, komme seg på beina igjen og spise og drikke. Få steder i verden har de samme ressurser tilgjengelig rundt grisning som vi har i Norge. Det må derimot ikke forme vårt mordyrs evne til å klare seg selv. Norsvins neste stor prosjekt innen avl blir nok derfor på robusthet.