– Norsvin sprengte grensene

- Norsvin sprengte grensene

– 2014 ble året da Norsvin for alvor sprengte grensene for norske svinebønder. Fusjonen og dannelsen av Topigs Norsvin løfter oss inn i en ny tidsalder, sa styreleder Geir Heggheim i sin årsmøtetale.

Hamar

– 2014 ble også året da vi omsider fikk balanse i svinekjøttmarkedet etter mange år med tyngende overproduksjon. Vi ser at europeiske kolleger er i dyp krise etter at Russland stengte grensene for eksport av svinekjøtt. Men på lang sikt venter stor befolkningsøkning og nye muligheter for å øke matproduksjonen også her hjemme. Vi må ta ansvar for å øke matproduksjonen som alle andre. I det store bildet kan det bli godt å være bonde framover, mente Norsvins styreleder.

Bra markedsbalanse

Heggheim var lettet over at engrossalget i fjor økte med tre prosent etter to år med nedgang. Han beskrev markedssituasjonen som tilnærmet ideell. Den unike situasjonen reiser spørsmålet om hva vi tåler av prisstimulanser framover uten å miste grepet om markedsbalansen. – La meg være klinkende klar på at vi trenger økt målpris. Norsvins innspill om pluss ei krone kommer etter en totalvurdering. Men det er minst like viktig å tøyle kostnadsutviklingen. Økte kraftfôrkostnader må kompenseres med økt prisnedskrivning. Noen synes at ei krone kiloen er for lite, men vi må se på totalbildet. Effektivitetsveksten ruller og går, og rentekostnadene er redusert. Det er også viktig at den enkelte greier å ta ut potensialet i genetikken og produksjonen, sa Heggheim.

Redusert risiko

Hensikten med Topigs-fusjonen er å sikre finansieringen av avlsarbeidet i Norge, sa han. Store investeringer i USA og et langsiktig avlsarbeid gjennom mange år har gitt oss verdens ledende morlinje på gris. Norsvin International Holding eier nå 33,5 prosent av Topigs Norsvin, noe som priset Norsvins verdier inn i selskapet til 330 millioner kroner. Dette har bedret Norsvins finansielle situasjon betydelig, og det har ikke minst redusert risikoeksponeringen.

Staten må ta tapene

– Den norske modellen med spredt produksjon har gitt oss mange fortrinn, ikke minst helsemessig. Da det for første gang ble konstatert LA-MRSA i en norsk svinebesetning for halvt annet år siden var vi klare for å gjøre saneringsforsøk, til tross for at dette ikke er noen dyresjukdom. Etter hvert har vi fått flere, men det ser ut til at saneringsstrategien virker. Men LA- MRSA er ingen dyresjukdom. Det er en bakterie som gir et folkehelseproblem. Vi har derfor jobbet sterkt for at staten må dekke alle tap svineprodusentene får ved sanering, uavhengig av forsikringsløsninger. Vi har også jobbet for å få på plass en forskrift som betyr at svineprodusenter, røktere og andre som er i kontakt med svinebesetningene må teste seg for LA-MRSA, sa Heggheim. Norge har som kjent ingen lov eller forskrift som forbyr uønsket dyreflyt. Derimot har næringa omforente retningslinjer, men mange slakterier og produsenter er ikke lenger lojale overfor disse. Norsvinlederen etterlyser derfor en bransjestandard, et forpliktende system som alle må følge.