Norsvin Oppland 50 år

Norsvin Oppland 50 år

Svineholdet har svært lange tradisjoner her til lands. Men det organiserte avlsarbeidet er ikke så gammelt. I februar feirer Norsvin Oppland 50-årsjubileum som landets første og eldste fylkeslag.

Det markeres med et stort jubileumsarrangement på Fefor i Nord-Fron i begynnelsen av februar. Det er lagd et fint fagprogram og ei fin ramme rundt markeringen, hvor både nåtid og framtid vies stor oppmerksomhet.

Men opplendingene har også kikket seg bakover, og dokumentert de 50 første åra med bilder og tekst i fast form. Fylkeslaget har engasjert tidligere redaktør i Svineavlsnytt, Arnulf Jensen, til å skrive ei jubileumsbok som har fått tittelen «50 år med organisert svineavl. Norsvin Oppland 1955–2005».

Omslaget prydes ikke uventet av et bilde fra Skjåk. Det viser Ivar Kummen og Olav Guldbakke under oppstarten av Aura-gris purkering, hvor begge var aktive. Det er neppe tilfeldig at det er et bilde fra Skjåk som preger omslaget. For grisen i Lom og Skjåk har vært viktig for svineholdet i Oppland lenge før det organiserte avlsarbeidet kom i gang.

Etter at jernbanen kom til Eidsvold, og Skibladner begynte å dampe seg oppover til Lillehammer, ble det rimelig å frakte korn. På denne tida (ca 1860) var Lom og Skjåk den beste kornbygda i Gudbrandsdalen. Men jernbanen rullet videre fra Minnesund og nordover til Hamar, gjennom Østerdalen til Røros og helt opp til Trondheim. Slik kom det inn billig utenlandsk korn som ble en tøff konkurrent for offensive kornselgere i Lom og Skjåk. Tidligere hadde det blitt solgt mye korn fra disse bygdene over store områder på Østlandet, blant annet til Østerdalen. Dermed ble løsningen for fjellbygdene å starte med svineavl basert på egen kornproduksjon. Dette viser at grisen har lang fartstid i fylket, men den var naturligvis også kjent lenge før jernbanen gjorde sitt inntog.

Men den 23. november 1955 innkalte Per Fjørkenstad til stiftelsesmøte i Oppland Svineavlslag. Nærmere 50 interesserte svineprodusenter møtte opp. Mange følte behov for å komme raskere videre i avlsarbeidet enn hva det statlige avlssystemet kunne formå. Grisen var for fet, og måtte bli bedre. Bare gjennom organisert, målrettet og bondestyrt samarbeid om avlen kunne det oppnås.

Jubileumsboka er på 165 sider, og gir en fin historisk oversikt over grisens utvikling i Østlandsområdet generelt, og Oppland spesielt. Det er en imponerende aktivitet opplendingene kan vise til på svineavlens område gjennom disse 50 årene. Deres innsats har hatt stor betydning for det nasjonale avlsarbeidet på gris som etter hvert tok form.