Norsvin fortjener å synes bedre

Norsvin fortjener å synes bedre

– Norsvin er en funklende stjerne i norsk næringsliv, men flere burde vite om den! Og jeg synes næringslivet generelt undervurderer kompetansen i bøndenes bedrifter, sier Rolf Ole Tomter.

Norsvin har hentet sin nye sjef fra et av landets absolutt tyngste næringsmiddelindustrimiljøer, og kjøtt har han greie på. De siste åra har Tomter som direktør i Norsk Kjøtt Råvare, et eget selskap i Norturasystemet, styrt ferskvarestrømmen av kjøtt til både bondeeide og privateide slakterier. Vi snakker om kjøtt for milliarder av kroner hvert år.

Han føler at store deler av næringslivet, med Dagens Næringsliv i spissen, sjelden har noe positivt å si om de mange kompetansetunge bedriftene som bøndene har bygd opp over lang tid. De store oppslagene kommer helst når det er noen som utfordrer de såkalte samvirkemonopolene.

– Det kan av og til være litt slitsomt i selskapslivet når jeg skal forklare hva jeg holder på med. Skepsisen og kunnskapsmangelen er ofte stor. Forståelsen for at landbruket utøver både industriell og faglig kompetanse på høyt plan er ikke alltid like stor hos folk. Når jeg nå forteller at jeg skal begynne i Norsvin, så må jeg av og til holde et lengre foredrag om hva denne organisasjonen faktisk holder på med og får til. De fleste blir både imponert og positivt overrasket. Men dette forteller meg at her er det en jobb å gjøre. Det finnes mye industriell og faglig kompetanse i landbruket som er grovt undervurdert. Norsvin er kanskje ikke verst stilt i så måte, men mye av det som skjer en vel bevart hemmelighet for mange. For meg er det rett og slett en hjertesak å gjøre Norsvin bedre kjent, sier Rolf Ole Tomter.

– Din bakgrunn de siste åra er jo først og fremst fra Gildebedrifter. Norsvin er imidlertid en organisasjon for alle svineprodusenter. Du frykter ikke å bli møtt med skepsis fra private slakterier og leverandører?

– Spørsmålet kommer ikke uventet, og jeg skjønner bakgrunnen for det. Men jeg er faktisk ikke så redd for dette. Jeg er veldig klar over innholdet i Norsvins formålsparagraf, og jeg har ingen problemer med å identifisere meg med den. Norsvin skal sikre alle norske svineprodusenters økonomi og ta vare på deres interesser. Det står ingenting i vedtektene om slakteritilknytning. Norsvin er en nøytral organisasjon. Jeg ser fram til et tett samarbeid med alle i svinekjøttets verdikjede, enten det nå er Fatland, Furuseth eller Nortura. Min jobb i dag som sjef for Norsk Kjøtt Råvare innebærer også salgsansvar til eksterne kunder. Dette krever gode relasjoner og samspill med de såkalte uavhengige slakteriene. Som daglig leder i Norsvin må jeg bygge videre på dette, og prøve å etablere tillitsfulle relasjoner til alle aktører i svinekjøttets verdikjede. Det gjelder i forhold til slakteriene, men også i forhold til alle andre viktige fagmiljøer. Jeg er opptatt av å markere nettopp dette.

– Har du greid å fordele råvarer til slakterier og kjøttbedrifter på en måte som de opplever som rettferdig?

– Det må nesten andre vurdere. Men jeg er ganske sikker på at jeg har gjort meg upopulær både hos Gilde og private kjøttleverandører. Slik må det nesten bli når det er for lite storfekjøtt, sauekjøtt og svinekjøtt i forhold til det kjøttbedriftene vil ha. Og slik har situasjonen vært akkurat nå. Da vil det oppstå misnøye i kjøttbedriftene. Min oppgave blir da å fordele råvarene i tråd med de regler og retningslinjer som vi har for omsetning av kjøtt i Norge. Men jeg er fullstendig klar over at kjøttkampanjer og markedsframstøt har måttet avlyses på grunn av leveringsproblemer. En blir naturligvis ikke populær av slikt, selv om de fleste forhåpentligvis forstår at det blir for lite kjøtt når det er for lite kjøtt. Men jeg føler selv at jeg har hatt et åpent og tillitsfull forhold til alle aktørene, sier Rolf Ole Tomter.

– Så privatslakteriene har ingen grunn til å frykte deg som Norsvinsjef?

– Nei, det mener jeg virkelig ikke.

– Hva fikk en næringsmiddelindustrimann til å søke toppjobben i en avlsog seminorganisasjon som Norsvin?

– Jeg oppfatter organisasjonen som kompetent, seriøs og spennende. Den er en medlems- og interesseorganisasjon for norske svineprodusenter, men den er også i økende grad en forsknings- og utviklingsbedrift på bioteknologisk high-technivå med utrolig spennende satsing i internasjonale markeder. Det som er oppnådd på disse feltene de siste åra må jo inspirere alle som kommer i kontakt med dette miljøet, enten det gjelder svineprodusenter, ansatte eller folk i eksterne miljøer. Men basisen for å lykkes ute er og blir et oppegående nasjonalt svineproduksjonsmiljø. Og jeg føler nok at jeg også har et godt ben plantet i primærproduksjonsmiljøet, ikke bare i kjøttindustrimiljøet.

– Hvorfor er det mulig å drive økonomisk lønnsom svineproduksjon i et land som Norge?

– Hovedgrunnen er importvernet. Uten det har vi ingen sjanse til å drive slik vi gjør i dag. I tida som kommer tror jeg at Norsvin må bruke tid på å lage scenarier for hvordan vi kan drive lønnsom norsk svinekjøttproduksjon på lang sikt. Vi vet at svinekjøtt og kylling er mest utsatt for konkurranse fra andre land.

– Greier vi å opprettholde svineproduksjon på dagens nivå som medlemmer av EU?

– Dette vil jeg ikke være bombastisk på, men ved lik fôrpris vil vi kanskje være i stand til å holde oppe produksjon et stykke på vei. Men i mange tilfeller er jo svinebønder også produsenter av korn og fôrråvarer til kjøttproduksjonen, så dette er ikke enkelt. Vi ser at det er liv i svensk svinekjøttproduksjon trass i at produksjonen fikk seg en smell, men den svenske kjøttindustrien har slitt svært tungt i EU. Den svenske bonden var bedre forberedt enn industrien. Jeg tror vi skal være bevisste på å utnytte den situasjonen vi tross alt har i Norge. Det er lettere å tilpasse seg tøffere tider når det er en viss styringsfart på skuta og fredelig farvann.

– Hva tror du om norsk kjøttindustris framtid?

– Norskbasert kjøttindustri er avhengig av at det er lønnsomt å drive kjøttproduksjon i norske bygder. Så lenge det siste er tilfellet, vil det også være grunnlag for industrien.

– Men også kjøttindustrien vil forandre seg? Hvordan tror du strukturen vil bli?

– For store konsern som eksempelvis Nortura er første prioritet å sørge for en struktur som tar vare på dyrevelferden. Men jeg mener likevel at vi har fortsatt mye å gå på i forhold til å redusere antall slakterianlegg. Jeg tror også at vi vil se nye samarbeidskonstellasjoner, fordi industrien må drive mer kostnadseffektivt. Jeg ser for meg en todeling av strukturen; store bedrifter må utvikle gode tilbud til småskalalandbruket med god nisjeproduksjon a la det vi har på Gol, i Bodø (Thulefjord), røkte Eldhusprodukter og lignende. Parallelt med dette må vi ha en kjøttindustri som håndterer store volumer effektivt.

– Hvilke erfaringer har du særlig tatt med deg fra Norsk Kjøtt Råvare?

– At dagligvarekjedene i Norge vil selge mye norsk kjøtt. Der er vi heldig stilt her til lands. Kjedene vil ha kjøtt som salgsplakater i kundeavisene sine. De strekker også marginene for å få solgt mye kjøtt. Sett med kjøttprodusentenes øyne er dette veldig bra, sier Rolf Ole Tomter.