Norsvin 1958-2008

Norsvin 1958-2008

Vi vil i jubileumsåret gi dere noen små glimt av hva som rørte seg i ulike perioder ute i grise-Norge. Vi håper leserne vil sette pris på de små historiske øyeblikkene, og kanskje har dere en ønskereprise som dere gjerne skulle ha sett igjen i Svin. Kontakt i så fall redaksjonen, så skal vi se hva vi får til.

Svineavlsnytt nr. 1 – 1970:Ombygging på Bjørke 

I første nummer av meldingsbladet for Norsk Svineavlslag i 1970 kan vi lese i lederen noen betraktninger om det å gå inn i et nytt tiår, og erkjennelsen av å ha lagt drøyt ti år bak seg i organisasjonens historie. Vi leser om den stolthetsfølelsen organisasjonen føler over all anerkjennelse den mottar fra omverden, og det sies at: «det må jo være noe i det som blir sagt. Den norske grisen er forandret til det bedre det kan ingen være i tvil om». Vi som har vært så heldige å få delta på Norsvins årsmøte og jubileumsfeiring siste uka i mars, kan ikke annet enn å si at stolthetsfølelsen har økt, og spesielt etter at Norsvins første styreleder, Erik Kjøs, tok oss med tilbake i Norsvins femtiårige historie.

Kjøs snakket blant annet om fellesskapet, og vi kan lese i samme meldingsblad som over at: «Alle som arbeider i og for jordbruket er ansvarlige for riktig prioritering av innsatsen. Vi må bære vår del av ansvaret. For å kunne gjøre det, må vi ikke fortape oss for mye i enkeltdyr og poenger, men også ha fellesskapets problemer for øye. Fremgang for de mange er fortsatt en like aktuell ledestjerne for Norsk Svineavlslag».

Små glimt fra 1970

– 15. oktober 1970 er en viktig dato dette året. Fra da av skal alle ungrismålte råner ha helsøskentest. – Ominnredning av stasjonen på Bjørke er i gang. Tidligere har det blitt testet 130– 140 råner per år, mens resten av plassen har vært brukt til helsøskentest. Når ominnredningen er gjort, skal det testes 400 råner per år. – Hva er hybridavl? Kort kan det sies å være et avlsarbeid som tar sikte på å bruke to eller flere raser eller linjer i kryssing. Disse er valgt for å passe sammen med hensyn til å lage en gris som er effektiv i smågris- og slaktegrisproduksjonen. Det som i realiteten skjer, er at en kombinerer et intensivt renavslarbeid med kryssing for også å oppnå krysningsfrodighet (heterosis). Man får altså både i pose og sekk.