Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Norsvin 1958-2008

Vi vil i jubileumsåret gi dere noen små glimt av hva som rørte seg i ulike perioder ute i grise-Norge. Vi håper leserne vil sette pris på de små historiske øyeblikkene, og kanskje har dere en ønskereprise som dere gjerne skulle ha sett igjen i Svin. Kontakt i så fall redaksjonen, så skal vi se hva vi får til.


Norsvin 1958-2008

Vi vil i jubileumsåret gi dere noen små glimt av hva som rørte seg i ulike perioder ute i grise-Norge. Vi håper leserne vil sette pris på de små historiske øyeblikkene, og kanskje har dere en ønskereprise som dere gjerne skulle ha sett igjen i Svin. Kontakt i så fall redaksjonen, så skal vi se hva vi får til.

 

Norsk Svineavlslags Meldingsblad nr. 1 – 1966:

Ledestjerner

I 1966 bestemte Norsk Svineavlslag seg for å gi ut et eget stensilert meldingsblad etter press fra årsmøtet. Norsk Svineavlslag mente den gangen at jordbruket var godt dekket med tidsskrifter, men at den interne kontakten kunne forbedres og slik var den spede begynnelsen på det vi i dag kjenner som bladet Svin. Det kom ut fire meldingsblader dette året.

I det første meldingsbladet har den nyvalgte formannen den gangen, Thorbjørn Sagbakken, valgt å trekke fram de tre ledestjernene. Han sier blant annet at «vi skal alltid ha disse ledestjernene for øyet når vi planlegger og gjennomfører tiltak». Han fortsetter slik: «den vanlige smågris- og fleskeproduksjonen i vårt land foregår i de fleste tilfeller fordelt på to hender. Derfor er det avgjørende av vi kan ha et organ som samler interessene og ser helheten i produksjonen. Norsk Svineavlslag har muligheter for å være dette organ. Men vi klarer det ikke alene. Derfor er jeg meget glad for samarbeidet med andre organisasjoner». Kloke ord den gangen, og kloke ord i dag.

 

Brevbørsen

I samme meldingsblad kan vi også lese om nyheten «Brevbørsen». Brevbørsen var en ny form for omsetning av råner. Det står: «Bakgrunnen for dette er i første rekke at vi fremdeles må regne med naturlig parring som den vesentligste bedekningsform. I relasjon til en avlsplan tilpasset kunstig sædoverføring betyr dette at vi må ha en stor aktiv rånepark. Derved følger også et betydelig behov for omsetning av råner. En annen viktig bakgrunn er våre bestrebelser for å skape større bredde i avlen. Denne bredden vil i tiden fremover kunne komme ved at nye områder trekkes inn i det aktive avlsarbeidet. På bakgrunn av dette har Norsk Svineavlslag sett det som sin oppgave – i hvert fall i en kommende periode – å gjøre et forsøk på organisering av livdyromsetningen på tvers av distriktsgrenser, ut fra det åpenbare behov som i dag er til stede».

 

Små glimt fra 1966

– De første puljene på Bjørke er snart ferdigtestet, og fra 10. mai 1966 regner vi med å kunne sette inn 13. pulje. – Som en følge av den sterke pris- og lønnsøkning som vi kan vente for resten av året, har styret vedtatt å heve avgiftene for ungrismålinga og sædoverføringer. Priseks: Medlemskontingent kr 2,- Purkeavgift i semin kr 22,- Dosepris kr 12,- – Vi har etter hvert avfunnet oss med at køer er noe som hører det moderne samfunn til. Skal vi dømme etter dette, må våre kontorer være meget moderne. Vi har to små rom, hvor alt personale, arkiv m.v. skal ha sitt tilhold. De som har besøkt oss vil vel være forferdet over slik trangboddhet, og vi har fått godkjenning til å sette opp en ferdighytte for kontorbruk. Vi har også fått en telefonlinje i tillegg til den vi hadde fra før, slik at opptattsignalet ikke skal lyde så ofte.