Norske griser spart for store lidelser

Norske griser spart for store lidelser

Flere lidelser eller sykdommer som var vanlige hos griser for 20-30 år siden er i dag helt borte, eller sjeldent forekommende. Det er viktig å ikke glemme dette. Systematisk jobbing gjennom mange år har spart norske griser for store lidelser.

I Svin nr. 8 er det på en god og illustrativ måte tatt opp en del av de utfordringene som svinenæringen har i forhold til dyrevelferd, sår, skader og smågrisdødelighet. Dette er områder som det er viktig å holde tak i, for de vil oppstå hele tiden! Målsettingen er færre tilfeller av skader og sår, og direkte tiltak overfor dyr som får slike skader er noe alle må ta tak i på egen gård. Men dyrevelferd er så mangt, og vi glemmer ofte hvor mange plager grisen har blitt spart for de siste to tre tiåra. Lista over det som er oppnådd er lang;

Mangelsykdommer

Tidligere var det ikke uvanlig at griser døde på grunn av mangelsykdommer. Økt kunnskap om fôrsammensetting og grisens næringsbehov har resultert i bedre fôr til grisen, og i dag er det meget sjelden at en påtreffer dyr med mangelsykdommer.Jernmangel hos smågris var ikke uvanlig for 10-15 år siden. En smågris med jernmangel har dårlig motstandskraft mot sykdommer, den fryser mye og føler seg uvel. Gjennom bedre preparater og mer kunnskap om riktig tildeling av jern er det i dag en sjeldenhet å se smågriser som er bleike og tufsete pga jernmangel. Det er flott!

Skabbfrihet

Tidlig på 1990 tallet begynte saneringen mot skabb. Alle som jobbet med gris i den perioden da det fantes få eller ingen preparater som holdt skabb nede vet hvilken lettelse det er for grisen å ikke ha skabb. Skabb betød at grisen klødde hele tiden, døgnet rundt, og ofte med få muligheter til å klø seg. Som følge av skabbangrep fikk grisene ofte andre sykdommer og hudskader. Skabbfrihet er i dag noe vi tar for gitt. I mine øyne er dette en av de beste dyrevelferdsmessige tingene som har skjedd grisen.

Frihet for smittsom grisehoste

I over mer enn 10 år har det vært jobbet for å oppnå frihet for smittsom grisehoste, Mykoplasma hyopneumoniae. Noen har kanskje forarget seg over at det har tatt så lang tid, samt over kostnadene, særlig i sluttfasen.Om vi velger å se det fra grisenes perspektiv er dette et stort dyrevelferdsmessig fremskritt. Sykdommen er en plagsom luftveislidelse som gir hoste og lungebetennelse. I akutte stadier er grisene kraftig nedsatt, ikke sjelden med feber og nedsatt almenntilstand.. Grisene er syke! De blir som regel smittet som smågris/avvent smågris. Ikke alle griser som smittes utvikler sykdommen, men noen blir syke og kan ha tilbakefall av sykdommen helt frem til slaktemoden alder. Det er mange penger spart med mykoplasmafrihet, men det er også mye lidelser spart for den enkelte gris.

Svinedysenteri

Dysenteri er også en sykdom der en gjennom mange år har jobbet systematisk med å sanere besetninger som får påvist smitten. Dette har resultert i en svært lav forekomst av sykdommen. Dysenteri er en plagsom mage-tarm sykdom som grisen kan ha med seg hele livet. Akutt syke dyr får en kraftig tykktarmsdiare, ikke sjelden med blodig avføring. Behandling med antibiotika gir oftest en kortvarig forbedring, men mange griser blir kronisk syke med diare og dårlig tilvekst. Arbeidet med å finne smittede besetninger og sanere dem samtidig med andre forbyggende tiltak i besetningen har redusert antall tilfeller. Dette er til gode for grisen og pengepungen.

Andre sykdommer

Gjennom systematisk jobbing med vaksinering mot et flere smittestoffer, som en må akseptere å leve med i svineproduksjonen, sparer vi grisene for mange lidelser. En kan her nevne spedgrisdiarre som tidligere forekom meget ofte hos den nyfødte grisungen og rødsjuke som tidligere var et vanlig problem hos purker.

Oppstalling

Løsdrift for purker er og forblir et dyrevelferdsmessig gode for purkene. Noen vil kanskje si at det er mer skader ved løsdrift, for eksempel slåssing. Jeg mener at vi i dag har kommet så langt at vi vet hvordan en god løsdriftbinge for gjeldpurker skal se ut for at den skal fungere godt både for dyr og eiere.Å få gå løs, bevege seg fritt, legge seg ned på en tørr plass, være sammen med andre purker; det er god dyrevelferd. Men, vi må være flinke til å bruke den kunnskapen som finnes for bingeløsninger.Løsdrift i fødebingen har gitt purka mulighet til å utføre naturlig atferd særlig før grising. Det vil nok være en evig diskusjon om hvilket system som gir færrest ihjelklemte grisunger, fikserte eller løsgående purker. Stellfaktoren og miljøforholdene i bingen ser ut til å ha en stor betydning for overlevelse av spedgriser.

Hvert enkelt dyr har egen verdi

Forebyggende helsearbeid ute i svinebesetningene har vært hovedpilaren i rådgivingen gjennom mange år. Eksemplene ovenfor viser at vi kan komme langt gjennom felles målsetting og samarbeid. Selv om det alltid vil være forbedringspunkter så bør vi være glade og takknemlige over det som vi har fått til i felleskap så langt.

Framover må vi aldri miste perspektivet sett fra det enkelte dyrets ståsted når det gjelder krav til ytelse og produksjon. I alle fremskritt som gjøres, og i alle krav som stilles, må vi alltid se det enkelte dyret og dets krav på god behandling. Dyret selv må stå i fokus når vi planlegger nye systemer og nye mål innen produksjon og avl. Vi må aldri glemme at hvert enkelt dyr har en egen verdi.