Publisert: 13.05.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Norsk svinekjøtt fritt for Salmonella

Det norske overvåkings- og kontrollprogrammet for Salmonella dokumenterer at forekomsten av Salmonella hos levende husdyr og i produkter av disse har vært svært lav gjennom mange år.


Norsk svinekjøtt fritt for Salmonella

Det norske overvåkings- og kontrollprogrammet for Salmonella dokumenterer at forekomsten av Salmonella hos levende husdyr og i produkter av disse har vært svært lav gjennom mange år.

 

I det følgende oppsummeres resultatene fra salmonellakontrollen i svineproduksjonen fra 1995 til 2003.

Overvåkingen av Salmonella hos levende svin og produkter av svin er en del av et nasjonalt overvåkings- og kontrollprogram som skal gi pålitelig dokumentasjon av forekomsten av salmonella i norsk husdyrproduksjon, og bidra til å hindre at forekomsten av Salmonella hos husdyr øker her i landet. Programmet, som startet i 1995, er godkjent av EUkommisjonen og gir Norge rett til å kreve tilleggsgarantier for Salmonella ved import av levende husdyr, animalske produkter og fôr fra EU. Mattilsynet er ansvarlig for gjennomføringen av programmet. Sverige og Finland gjennomfører et tilsvarende overvåkingsprogram for Salmonella.

 

PRØVETAKING

Salmonellasituasjonen hos levende svin overvåkes dels ved at det i alle avlsbesetningene (foredlings- og formeringsbesetningene) en gang årlig tas prøver av avføring i alle binger med griser i aldersgruppen 2–6 måneder (maksimum 20 binger per besetning), dels ved at det ved slakting tas prøver fra krøslymfeknuter på et tilfeldig utvalg av 3000 griser.

Slaktene overvåkes ved at det hvert år foretas svabring av overflaten på 3000 svineskrotter. I tillegg tas det årlig 3000 prøver av kjøttrester (både fra gris, storfe og sau) fra nedskjæringsanlegg.

Prøvetakingen fordeles over hele året og på alle slakterier i forhold til det totale antall griser som slaktes ved hvert slakteri. Prøvene undersøkes bakteriologisk for forekomst av Salmonella. Antall prøver i de ulike deler av programmet skal være tilstrekkelig til at en med 95 % sikkerhet oppdager minst en positiv prøve hvis forekomsten av Salmonella-infeksjon er minst 0,1 % i den undersøkte populasjonen.

 

RESULTATER

Den estimerte forekomsten av Salmonella har hvert år vært under 0,1 %. S. typhimurium har vært den vanligst forekommende salmonellatypen.

Siden 1995 har fra 147 til 185 avlsbesetninger hvert år vært testet for forekomst av Salmonella, og det har kun to ganger fram til og med 2003 vært påvist Salmonella. En formeringsbesetning testet positiv for S. agona i 1995, og en annen var positiv for S. typhimurium i 2000. Begge besetningene ble testet fri igjen etter kort tid og det ble ikke konstatert spredning av Salmonella til andre besetninger.

Ved undersøkelse av krøslymfeknuter fra over 26 000 svin er det i perioden 1995 til 2003 påvist Salmonella i prøver fra 15 dyr. Det vil si i 0,05 % av prøvene. Forekomsten av positive prøver har variert fra 0 til 4 (0 % – 0,15 %) per år. Av de positive prøvene fra lymfeknuter har 10 vært S. typhimurium, og de resterende fem S. agona, S. diarizona, S. infantis, S. saintpaul og S. hessarek.

Ingen av de over 25 000 svaberprøvene fra overflaten av svineskrotter har testet positivt for Salmonella. Fra kjøttavskjær har kun 7 (0,02 %) av over 34 000 prøver vært positive for Salmonella.

 

KOMMENTARER

Forekomsten av Salmonella hos svin og produkter av svin her i landet er svært lav sammenlignet med det som rapporters fra de fleste andre land med unntak av Sverige som har ligget på omtrent samme nivå, og Finland som har hatt litt høyere forekomst. Sverige hadde imidlertid stor spredning av Salmonella til svinebesetninger i 2003 på grunn av forurenset kraftfôr.

For forbrukernes tillit til norske husdyrprodukter er det er viktig at vi greier å opprettholde den lave forekomsten av Salmonella. Når bakterien påvises hos levende svin eller i lymfeknuter fra slaktesvin, settes det i verk tiltak for å fjerne smitten fra besetningen og hindre spredning til andre besetninger og for å unngå forurensning av produktene. Det settes også i gang undersøkelser for å finne mulig årsak til smitten. Slakteriene har strenge hygienerutiner som skal hindre at eventuell smitte hos det levende dyret kommer over på produktene.

Siden overvåkingsprogrammet startet i 1995 er det ikke påvist sammenheng mellom de påviste tilfellene av Salmonella hos husdyr eller produkter av husdyr og smitte til menneske. I følge årsrapportene til Norsk Zoonosesenter skyldes over 80 % av salmonellatilfellene hos mennesker her i landet smitte ervervet under opphold i utlandet. Takket være den grundige dokumentasjonen av at Norge har en spesielt gunstig salmonellasituasjon, kan vi kreve tilleggsgarantier ved import av levende svin, produkter av gris eller fôr fra EU.

 

Innlegget er laget på grunnlag av årsrapportene fra de norske overvåkings- og kontrollprogrammene for husdyr og fisk.