Publisert: 28.05.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Norsk kastrering i nederlandsk blitzregn

Europeiske politikere i stadig flere land er kritiske til manglende bedøvelse ved kastrering av hanngris. Det største nederlandske landbruksmagasinet reiste til Norge for å bli kjent med våre erfaringer.


Norsk kastrering i nederlandsk blitzregn

Europeiske politikere i stadig flere land er kritiske til manglende bedøvelse ved kastrering av hanngris. Det største nederlandske landbruksmagasinet reiste til Norge for å bli kjent med våre erfaringer.

 

Det er kanskje ikke helt uinteressant likevel, det vi roter med i grisebingene her oppe i annerledeslandet. Vårt lovbestemte krav om veterinær bedøvelse ved kastrering av gris, og vedtaket om totalforbud mot kastrering i 2009, savner sidestykke. Ingen andre land har noe tilsvarende.

Norsk forskning har også så smått begynt å vise resultater som omfattes med økende internasjonal interesse, særlig prosjektet som har undersøkt virkningen av bedøvelse ved kastrering av hanngris (Svin nr. 3/2003).

 

PÅ REGJERINGSNIVÅ

– Ja, det er ingen tvil om at bedøvelse ved kastrering er en problemstilling som blir stadig mer aktuell. Helt opp i regjeringen er dette et tema som nå diskuteres i Nederland. Landbruksministeren vår har viste interesse for problemstillingen. Og jeg var selv til stede på en veterinærkongress i Hamburg i sommer hvor Andreas Haga fra Norges veterinærhøgskole gjorde rede for det norske forskningsprosjektet om virkningen av bedøvelse ved kastrering. Mange var interessert i å høre om de norske erfaringene, sier Martin teen Hooven til Svin.

 

KASTRERINGSKJENDISER FRA NES

Han skriver i det nederlandske landbruksbladet Boerderij/Varkenshouderij. Medio oktober var Martin teen Hooven i Norge, og intervjuet nøkkelpersoner om problemstillingen. Han var likevel mest interessert i å se hvordan det norske regimet gjennomføres i praksis, og Svin tok ham med til en svineprodusent på Nes i Rinsager, Hedmark. Snart blir svineprodusent Lars Hulleberg og hans lokale veterinær Regina Bock kjente fjes for tusener av svineprodusenter, rådgivere og noen politikere i Nederland. Teen Hooven og hans fotograf brukte en formiddag i den ene av fødeavdelingene i Hullebergs fjøs på Slåtten, ytterst på Neshalvøya i Mjøsa.

 

BØTTER OG SPANN

Her hadde Lars forberedt kastreringsbesøket på helt vanlig måte, med ferdig utplukkete hanngriser i seks bøtter og spann. Det er ti fødebinger á 2,15 x 2,85 meter i avdelingen.

Martin teen Hooven var blant annet opptatt av rasjonalitet og økonomi ved veterinær kastrering. Regina Bock forklarte at hun tok 250,- kroner per frammøte inklusive kjøring, pluss 650 kroner timen. Hun forklarte også at kostnadene ved veterinær kastrering kan variere, og at mye avhenger av hvordan bonden legger til forholdene til rette før veterinæren kommer. Det er også ofte vanlig å passe på å vaksinere og svare på eventuelle andre spørsmål når veterinæren likevel er på plass. Det er derfor ikke helt enkelt å regne ut eksakte kostnader per kull eller per smågris. Men Lars Hulleberg hadde for eksempel en kostnad på kroner 8,30 per råne, eller kroner 52,50 per kull på rent kastreringsbesøk. Han har ganske store kull. Inkludert i disse prisene er frammøte.

Til daglig går det nok atskillig raskere å gjøre jobben enn denne tirsdagen, da en vitebegjærlig nederlandsk journalist og fotograf forstyrret de to som skulle gjøre jobben med spørsmål og fotografering.

 

– GJØR SOM VI MÅ

– Liker du veterinær bedøvelse og kastrering? spurte Martin teen Hooven svineprodusent Lars Hulleberg.

– Ja, hva skal jeg si? Det er bestemt at vi skal gjøre det slik, og da må vi gjøre det beste ut av det. Men jeg tror nok at enkelte smågrisprodusenter av og til tviler litt på om dyrevelferden samlet sett har blitt noe særlig bedre. Men det har liten hensikt å spekulere over det nå. For meg blir oppgaven i dag å legge til rette for å få gjort dette så raskt og rimelig som mulig. Forberedelsene til veterinærbesøket er viktige i så måte. Rent praktisk synes jeg egentlig det fungerer greit, svarte Lars Hulleberg.

Han produserer om lag 150 kull i året på Slåtten. Omlag 60 prosent av smågrisene fôrer han fram sjøl i slaktegrishuset på prestegarden som han forpakter.

 

FORNØYD

På spørsmål fra Svin svarte nederlenderen at han var godt fornøyd med det han så.

– Grisungene virket roligere og mer harmoniske da de ble sluppet tilbake i bingen sin enn når kastrerte grisunger uten bedøvelse slippes tilbake. Jeg merket meg at de brukte blå spray i såret for å lindre smertene (hindre infeksjon??), sier Martin Teen Hooven.

Og hva synes veterinæren sjøl om å skjære testikler i nederlandsk blitzregn?

– Det er en jobb som skal gjøres. Jeg synes ikke at hanngrisene reagerer mye, hverken på selve stikket i forbindelse med injeksjonen eller selve kastreringen. Ellers synes jeg det er morsomt at svinefolk i andre land nå interesserer seg for hva vi gjør i Norge. Jeg tror nok det er et stykke fram før flere gjør som oss, men det blir spennende å se hvilken retning den europeiske debatten tar framover, sier Regina Bock.

Så gjenstår det å se hvordan svineproduksjonsmiljøet i Nederland reagerer når de får lese om de norske erfaringene.