Norsk gris ut i verden

Norsk gris ut i verden

Siden Norsvin International AS ble etablert i 1996 har det skjedd en rivende utvikling. Norsvins avlsmateriale finnes nå i større deler av verden enn noen gang.

Hvor finner man Norsvins genetikk?

Norsvin er gjennom Norsvin International AS representert i flere markeder, både via direkte eierskap i lokale selskaper, gjennom samarbeidsavtaler med kunder direkte og ved mer tilfeldige eksporter.

Sverige og Finland viktigst

Våre viktigste eksportmarkeder så langt er Sverige og Finland. I Sverige slaktes det årlig ca 3,2 mill. slaktegris, hvorav 30 % har NORSVIN LD som far. En ny avtale gjeldende fra januar 2006 innebærer at Norsvin landsvin suksessivt faser ut det svenske landsvinet, slik at alle kommersielle purker i Sverige fremover vil inneholde minimum 50 % Norsvin genetikk. I Finland slaktes det 2,2 mill. slaktegris årlig, hvorav 50 % har NORSVIN LD som far, og i løpet av 2007 bygges det opp en større avlskjerne med Norsvin landsvin i Finland. Fremtidens hybridpurke i Finland skal baseres på denne kjernen. Dette innebærer at i løpet av få år vil Norsvins avlsmateriale være representert i ca 1,8 mill. slaktegris årlig i Finland. Utover Sverige og Finland har all gris på Island sine gener fra Norge, Norsvins seminstasjon i Litauen bygges ut og supplerer stadig mer semin til Litauen, Polen, Hviterussland, etc. Et heleid datterselskap, salgs- og markedsføringsselskapet Norsvin Polska, ble våren 2006 etablert i Polen.

Store forventninger i Nord- Amerika

Nord-Amerika er nok det markedet Norsvin forventer seg mest av framover. I 2003 ble Norsvin USA LLC etablert, og en jumbojet med 600 avlsdyr ble fløyet over. Nå, 3½ år etter, står det ca 250 Norsvin råner på seminstasjoner i USA, og så langt er det inngått langsiktige kontrakter med blant annet USAs tredje største svineprodusent (Christensen Farms), og med Genetiporc, det tredje største hybridselskapet i USA. Det investeres fortsatt i utvikling av Norsvin USA, og Norsvin forventer at det nordamerikanske markedet i årene fremover kommer til å bli et av våre viktigste markeder.

Hvorfor samarbeide med Norsvin?

Hva er det så som gjør Norsvin til en ettertraktet leverandør og samarbeidspartner? Mye av forklaringen ligger i de resultater som 50 års samvirkeavl, styrt av Norsvins ledestjerner – bondens selvbestemmelsesrett, vitenskapens landsvinninger og fremgang for de mange, har gitt. Det målrettede arbeidet har gjort at et land med bare 1,4 millioner slaktegris makter å fremstå som en sterk internasjonal aktør når det gjelder avlsmessig kvalitet. Når denne kvaliteten igjen bygger på en unik dyrehelse, fremstår Norsvin og Norge som en trygg og sikker delleverandør av genetikk.

De siste 15 års oppbygging av egen bred avlskompetanse og satsning på næringsretta FoU, viser også Norsvins forankring og vilje til å videreutvikle dyremateriale fremover. Norsvin kan også dokumentere en bærekraftig profil på avlsmålet, samt genetisk og fenotypisk utvikling. Den kanskje største globale styrken til Norsvin, i tillegg til den kvaliteten vi nå har på dyrematerialet, er den unike kompetansen Norsvin har i å drive utenlandske selskapers renavlskjerner som en integrert del av Norsvins operative avlsarbeid. Det å slippe kunder og samarbeidpartnere helt inn i vår kjernevirksomhet og effektivt la dem ta del i den fremgangen som skapes i Norge, er unikt, og en dimensjon som verdsettes mer og mer globalt.

Skreddersydde løsninger tilpasset kunden

Norsvin opererer i dag på flere nivåer i en typisk avlspyramide i forskjellige markeder.

Nivå 1 – Kjernestyring:

Renavlskjerne med Norsvin landsvin, knyttet til kjernen i Norge via identifisert semin, eventuelt stasjonstestete råner fra Norge. Dyrene i kjernen er inkludert i Norsvins avlsdatabase og kjernen opererer på lik linje som en foredlingsbesetning i Norge, dvs. gjennom obligatorisk bruk av In-Gris og Avlsweb for kommunikasjon av data. Identifisering av dyr, dvs. merking og unggrismåling skjer også i henhold til Norsvins standard. Besetningene i kjernen mottar daglig oppdaterte avlsverdier og Norsvin bistår ved seleksjon etc. Videreutvikling av tekniske hjelpemidler som In-Gris og Avlsweb er avgjørende for videre suksess i denne markedetstilnærmingen. Samtlige datterselskaper av Norsvin International AS med egenproduksjon av råner og livdyr er på dette nivået. I tillegg er kunder som FinnPig og Christensen Farms på dette nivået.

Nivå 2 – Hybridproduksjon:

Her har Norsvin en annen rolle. Norsvin leverer her landsvin semin, eventuelt råner, inn i eksisterende struktur for produksjon av et kommersielt mordyr. Norsvin har utviklet en egen Internett løsning – Avlsweb Semin – slik at selskaper med denne typen tilknytning til Norsvin har tilgang til avlsverdier etc. på de råner de benytter. På dette nivået blandes sæd fra flere forskjellige råner i hver dose. Av dagens kunder er det Genetiporc og Quality Genetics som er de største kundene. Genetiporc er USAs tredje største livdyrselskap med totalt 90.000 hybridproduserende purker.

Nivå 3 – Slaktegris:

På hanndyrsiden, dvs. far til sluttproduktet, slaktegrisen – er det NORSVIN LD som er Norsvins hovedprodukt. Etter hvert som vår Duroc har blitt stadig mer effektiv og produktiv, har også NORSVIN LDs popularitet vokst globalt. Utenfor Norge ble det i 2006 slaktet mer enn 2,2 mill slaktegris med NORSVIN LD som far. Hovedtyngden her er i Sverige og i Finland. I Finland leverer i dag NORSVIN LD en kjøttprosent og en generell effektivitet som ligger over industriens målsetning. Tilbakemeldinger fra utprøvinger i USA viser også at NORSVIN LD avkom gjør det veldig bra på slaktekvalitet og effektivitet, men at den foreløpig ligger litt tilbake for de aller beste konkurrerende linjer på tilvekst. Et av hovedargumentene bak Norsvin og Norturas satsning på ny råneteststasjon, med en økt testkapasitet på 40%, er å foredle Duroc raskere for alle slaktegrisegenskapene og på sikt ta en større global markedsandel på hanndyrsiden.

I tillegg har Norsvin kunder, enten direkte eller via samarbeidspartnere, som benytter seg av rotasjonskrysning eller en annen forenklet tilknyting til Norsvins renavlskjerne. Eksempler på slike kunder er SFI (Island), Ekseko (Estland), Paris Foods (USA). Ekseko er Baltikums største svineprodusent med 9000 purker. De har kjørt full Norsvin modell (LY *LD) i flere år. I 2006 hadde de 25,5 avvente per årspurke i gjennomsnitt. Paris Foods har 3000 purker og benytter seg av rotasjonskrysning mellom Norsk landsvin og yorkshire på mordyrsiden, og NORSVIN LD som far til slaktegrisen. SFI kjøper kontinuerlig inn avlsdyr fra Norge, både renrasede purker og råner samt LY purker og LD råner.

Global finansiering av nasjonal utvikling

Norsvin sin målsetting er som tidligere nevnt bl.a. å utvikle et mest mulig konkurransedyktig avlsmateriale for norske svineprodusenter. Denne utfordringen kan billedgjøres i form av en evigvarende, møysommelig og svært kostnadskrevende reise. Med knappe 1,5 millioner slaktegris og nasjonale og delvis internasjonale forskningsmidler som finansieringsgrunnlag for denne reisen, er Norsvin avhengig av å finne alternative finansieringskilder for å kunne beholde og styrke sin ledende posisjon som et avl- og seminselskap. Vår renavlskjerne i Norge kan teoretisk betjene et sted mellom 25 – 30 millioner slaktegris, og man besluttet midt på 90-tallet å søke og vinne deler av dette internasjonale markedet. I Norsvins strategiplan er det nedfelt en målsetting om at i 2010 skal 75% av våre samlede FoU-kostnader innenfor avl- og semin finansieres fra eksportvirksomheten i Norsvin International AS. Å bygge opp en infrastruktur i Norsvin International AS for å kunne nå denne målsettingen har krevd betydelige investeringer som Norsvin ikke kunne makte å bære alene, og uten Nortura og  FKØV på eiersiden i Norsvin International AS, hadde vi aldri kommet dit vi faktisk står ved starten av 2007.

Vi er på god vei til å nå målet om minimum 15 millioner kroner fra eksportvirksomheten i Norsvin International AS tilbake til delfinansiering av FoU i Norsvin i 2010.

I 2006 genererte Norsvin International AS ca 9,4 millioner kroner i royalty tilbake til Norsvin. I Norge ble det i 2006 solgt ca 410.000 semindoser til svineprodusentene. Skulle Norsvin ha opprettholdt ambisjonsnivået på FoU uten bidrag fra eksportvirksomheten, betyr det at hver enkelt semindose ville ha kostet ca 23 kroner mer for svineprodusentene. I en tid med stadig mer pressede marginer for svineprodusentene i Norge, er det grunn til å anta at en slik prisøkning neppe ville blitt akseptert.

Konklusjonen vi kan dra ut fra dette er ganske enkel og klar; enten lykkes Norsvin International AS i eksportmarkedet, alternativt må Norsvin gjennomføre en dramatisk nedbygging av sitt ambisjonsnivå.