Norsk gris har fått et velferdsmessig løft

Norsk gris har fått et velferdsmessig løft

Velferden for norsk gris har fått et skikkelig løft. Svinenæringas egen handlingsplan for bedre dyrevelferd, kravet om løsdrift av purker og nye forskrifter om hold av svin har sammen bidratt til dette.

– Det er ingen tvil om at tilstanden for norsk gris i dag er gjennomgående bra, særlig når det gjelder oppstallingsforhold for purker og smågriser, sier daglig leder Børge Baustad i Helsetjenesten for gris. Purker i løsdrift har løftet velferden. Men han ser ikke bort fra at en og annen slaktegris fortsatt kan ha litt kummerlige forhold.

– Det har skjedd utrolig mye gledelig etter at handlingsplanen for dyrevelferd ble vedtatt i 2001. Vi har da også prøvd å gjøre rede for hva vi har fått til, for eksempel overfor Dyrebeskyttelsen Norge, sier Baustad.

Helsetjenesten har også gjort opp status for helsetilstanden til norsk gris i årsrapporten for i fjor. Det er ikke rapportert om A- eller B-sjukdommer hos norsk gris i 2003. For første gang ble sjukdommen PMWS (Postweaning Multisystemic Wasting Syndrome) diagnostisert i to svinebesetninger.

Sjukdommen vil bli plassert på C-lista, men har blitt forvaltet som en B-sjukdom.

SMITTOM GRISEHOSTE

Årsrapporten vier mye plass til kartleggingen og bekjempelsen av smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae).

– Det er gjort en formidabel innsats i de fleste av landets fylker. I dag er så godt som alle besetninger som produserer smågris, testet for mykoplasma. Ved årsskiftet registrerte vi 56 positive besetninger. Omtrent halvparten av disse er i Rogaland, resten stort sett i innlandsfylkene og Trøndelag. Men målet er å utrydde sjukdommen, og det tror jeg vi skal greie, kanskje som det første landet i verden. Vi er på god vei, men også finner og sveitsere har satt seg samme mål som oss, sier Baustad.

TREKK I PRISEN

Fra 2006 blir det trekk i slakteoppgjøret i besetninger som ikke er fri for smittsom grisehoste, med et beløp i størrelsesorden 1 krone kiloen eller 100 kroner slaktet.

– Vi startet denne kampen i Vestfold, Buskerud og Telemark. Her er det kun én positiv besetning igjen, og den blir sanert i år. I Nord-Norge er vi fri nå, og Møre og Romsdal har sanert.

Sjukdommen er aldri påvist i Hordaland og Sogn & Fjordane, men det er fortsatt noen i Trøndelag, på Østlandet og i Rogaland/Agder. Men jeg vil si at det er gjort en kjempejobb i Rogaland/Agder for å få ned tallene. Håpet er at vi skal være nede i under 30 positive besetninger totalt innen årsskiftet. I 2006, når pristrekket kommer, bør vi kunne erklære oss fri for smittsom grisehoste, håper Børge Baustad.

SKABB OG SVINEDYSENTERI

Bedømt utfra rapportene fra konsulentene i Helsetjenesten for svin (HT svin), er det cirka fem prosent av kombinertbesetningene som fortsatt har skabb.

Problemet med svinedysenteri synes å være økende, og størst på Østlandet. Her har det også vært tatt flest prøver. Men også i Nord-Norge er det for første gang på mange år diagnostisert svinedysenteri. Det har vært flere tilfeller av svinedysenteri i slaktegrisbesetninger som har mottatt Helsegris. Prøvetaking av smågris hos produsenter som en har trodd har vært fri for smitten har vært intensivert.

– Dette bekymrer meg litt. Hvis en ikke leter, så finner en ingenting. Derfor er det viktig å ta flere prøver. En ren smågrisprodusent kan ha smitten lenge uten å merke problemer. Det er hos slaktegrisene vi ser det, særlig der hvor dyretettheten er stor, sier Baustad.

– Og hva bør slaktegrisprodusentene se etter?

– De bør se etter diaré hos 30-50 kilo store griser. De blir tynne og utrivelige. Det er viktig å ta prøver av mer enn én gris, fordi følsomheten for prøvene er svak. Ta prøver av minst 10 dyr, helst flere, sier Baustad.

FOREBYGGING

Helsetjenesten for svin bruker mye tid på kompetanseoppbygging av veterinærer, konsulenter, og rådgivere.

– Mange er veldig flinke. Utfordringen vår blir å få enda flere interessert i forebyggende helsearbeid. Rollen som rådgiver for bonden må utvikles.

– Er det inngått mange avtaler med svineprodusenter om forebyggende helsearbeid nå?

– Ja, det er vel inngått 3-400 slike avtaler. Vi skulle gjerne sett at det var flere. I noen områder fungerer det forebyggende helsearbeidet godt, i andre områder mindre godt. Her har virkelig norske veterinærer en stor utfordring når det gjelder å videreutvikle sin rolle og legge mer trykk på dette arbeidet, mener Børge Baustad.