Norsk fôrforbruk og tilvekst i særklasse

Norsk fôrforbruk og tilvekst i særklasse

Ingen i verden kan måle seg med den norske slaktegrisens effektivitet. Den er friskest, samtidig med at den vokser raskest og spiser minst. I tillegg mjølker de norske purkene best.

Gjennom InterPig samles det inn nøkkeltall fra alle de viktigste svineproduserende landene i verden. Norsvin er ikke medlem av InterPig og de norske tallene er derfor ikke med i deres sammenligning. Vi har her valgt å se på InterPig sine resultater opp mot Ingris. Alle tallene er fra 2012. Det er imidlertid verdt å merke seg at dette er råtall som i en del tilfeller ikke vil være direkte sammenlignbare.

Dyrt fôr har gitt fôreffektiv gris

Internasjonale sammenligninger bruker kg fôr per kg tilvekst som effektivitetsmål når de sammenligner fôreffektiviteten. Dette er omregnede tall ut fra de ulike lands energiberegningssystem. Den norske effektivitetskontrollen Ingris viste at vi i Norge i 2012 hadde et gjennomsnittlig fôrforbruk på 2,73 FE/kg tilvekst i slaktegrisperioden. Med 1,07 FE per kg fôr tilsvarer dette 2,55 kg fôr per kg tilvekst. Ingris viser videre 1,87 FE/kg tilvekst i smågrisperioden. Benyttes 1,15 FE per kg fôr til smågrisen, har vi i bruk 1,63 kg fôr per kg tilvekst i smågrisperioden. I løpet av perioden fra avvenning til slakt er det da i snitt forbrukt 2,37 kg fôr per kg tilvekst. Ser vi i tabell 1 og sammenligner oss med andre land, ser en at dette er svært gode resultater. Danskene som er nest best bruker 2,47 kg fôr per kg tilvekst, selv om grisene slaktes ut på 10 kg lavere levendevekt.

To uker raskere framfôring

Som eneste avlsselskap i verden har Norsvin sterkt fokus på purkas mjølkeegenskaper. I 2004 ble egenskapen kullvekt tatt inn i avlsmålet til Norsvin Landsvin. Norsvins avlsbesetninger har derfor registret 3-ukersvektene til hver eneste smågris siden 2001, samtidig med at de også har registrert antall spener for å øke dette antallet. Dette nitidige arbeidet har også gitt svært gode resultater. I Norsvins foredlingsbesetninger landsvin hadde vi i 2013 en gjennomsnittlig 3-ukervekt på hele 7,2 kg. Da Norsvin startet registreringen i 2003 var tilsvarende vekt 6,55 kg. 16 spener er i dag det normale. I tillegg har antall avvente smågriser per kull økt sterkt i perioden. Denne avlsmessige framgangen vises i praksis både i Norge og Sverige (de benytter Norsvin Landsvin). De som registrerer avvenningsvekt i Ingris i Norge i 2012 hadde 10,1 kg i gjennomsnittsvekt. Dietida var 33,5 dager, og det ble avvent 11,1 smågriser per kull. I hvert kull ble det altså avvent 112 kg smågris. Sammenlignet med Danmark, der dietida nå er oppe på 31 dager, var avvenningsvekta kun 7,1 kg, den samme vekta som de norske landsvinungene oppnådde 10 dager tidligere. Høyere kullstørrelse ga danskene 94 kg avvent smågris per kull.

I særklasse

Tilveksten til den norske slaktegrisen er også i særklasse. Ut fra Ingris er den norske slaktegrisen 166 dager gammel ved utslakting på 117 kg levendevekt. Den daglige tilveksten i perioden mellom avvenning og slakt er på hele 812 g/dag. Sammenligner vi med InterPig og danskenes tall, er deres slaktegriser 168 dager gamle ved slakting og veier da kun 106 kg levende. Den danske slaktegrisen vokser derfor 723 g/dag i perioden fra avvenning til slakt, noe som også er bra sammenlignet med slaktegrisene i f.eks Tyskland (690 g/dag) og USA (702 g/dag). Ut fra sammenligningstalla er det grunn til å gå ut fra at de norske slaktegrisene bruker to uker kortere tid på å bli slaktemodne.

Dansk effektivitet gir utfordringer

Det er ikke i tvil om at danskenes resultater når det gjelder kullstørrelse er i særklasse. Med i snitt på 15,1 levendefødte per kull ligger de langt foran neste land Snittet i Norge er på 13,1. Kullstørrelsen og avvenningsvekta gir også utslag i større dødelighet fram mot slakting. Hos danskene dør 6,3 prosent av grisene mellom avvenning og slakting, mens i Norge dør kun fire prosent. Det at de norske slaktegrisene i tillegg både vokser raskere og spiser mindre har derfor ført til at flere store danske svineprodusentene nå faktisk vurderer norsk genetikk.