Publisert: 13.04.2018 Oppdatert: 13.08.2018

Stikkord: ,

– Norge har slappere mykotoksinkrav enn EU

– Hvordan er det mulig at Veterinærinstituttet og Mattilsynet lager 150 prosent mer liberale krav til mykotoksininnhold i fôret enn EU? Og det så sent som i juni 2015?


Bilde: Tette presenninger over alle kraftfôrsiloene er et enkelt tiltak for å redusere farene for kondensdannelse i fôrlagrene. Fra venstre Knut Langeteig og driftsleder Bent Riis-Pedersen.

Knut Langeteig er på krigsstien. Det er trolig ingen norske svineprodusenter som har brukt mer tid, penger og energi på å analysere råvare- og ferdigfôr til purker enn nettopp han. Som en betydelig smågrisprodusent er det viktig å unngå at det smeller i grisehuset. På Knive gård har de gjort sine erfaringer nettopp når det gjelder det. Renrasete landsvinpurker tåler mindre slinger i valsen enn krysningsdyr. Dårlig fôr gir dårlige produksjonsresultater, også i svineproduksjon.

Tester 37 toksiner
De kjøper ferdige purkefôrblandinger fra Felleskjøpet etter egen resept, men har helt siden 2014 gjort analyser av råvarene som inngår i fôret for 37 forskjellige mykotoksiner. De tar også prøver av ferdigfôret. Smågrisfôret som brukes er Felleskjøpets standardfôr. Langeteig understreker at han opplever at FKA er positive til arbeidet med å redusere toksinmengden i fôret, men han mener at vi ikke er i mål ennå og at dette krever en samlet bransjetilnærming.

Det er Alltechs laboratorium i Irland som utfører disse analysene, så de har detaljerte analyser for 37 mykotoksiner i råvarene som inngår i fôret de bruker, også importert soya. De første årene analyserte de ferdigfôret i etterkant, altså etter at det var tatt inn i grisehusene. Fra 1. januar i år analyserer de prøvene i forkant, altså før fôret tas inn produksjonen. Det tar en uke å få analyseresultatene. På denne måten kan purkefôret bli returnert før det tas i bruk. De samarbeider også tett med Felleskjøpet på utvidet testing av råvarene som inngår.

Mistet 600 ungpurker og purker
Ett av Knives mål er å rendyrke fagligheten. Etter lang erfaring setter de sine egne grenseverdier for hva de mener purkene kan tåle. Og de er ikke høyere enn myndighetenes krav, snarere tvert om. De har sitt eget interne dataprogram hvor analyseresultatene fra Alltech legges inn med fargekoder for hva som er akseptabelt og ikke. Dette er det ført nøye statistikk over siden 2014.

– Her på Knive har vi måttet slakte 600 purker på grunn av mykotoksinet fumonisin. Så vi vet hvor kritisk dette kan være, sier Langeteig.

 

Mer liberale enn EU
– Hvordan kan du si at norske myndigheter har mer liberale krav til mykotoksininnhold i fôret enn EU?
– Mattilsynet skriver det jo selv. I dokumentet «Anbefalte grenseverdier for sopp og mykotoksiner i fôrvarer» fra 2015 (som ligger på Mattilsynets hjemmesider, red. anm.) står det blant annet dette om zearalenon; «For zearalon har Norge benyttet de samme grensene som EU. Det er 0,1 mg/kg i fôr til smågris og ungpurker, 0,25 til andre purker og slaktegris, og 0,5 til drøvtyggere inkludert unge dyr. Grisene regnes som spesielt mottakelige for zearalenons østrogenliknende effekt. En fôringsstudie med ungpurker viste ingen signifikante effekter ved 0,2 mg/kg, men økt uterusvekt og rød svullen vulva ved 0,4 mg/kg. Veterinærinstituttet mener at en grense på 0,25 mg/kg i fôr til alle griser vil være fornuftig og praktisk». Det de skriver er altså at vi i Norge øker minstegrensen fra EUs krav om 0,1 mg/kg til 0,25 mg/kg. I følge min hoderegning er det en heving av minstegrensa for mykotoksininnholdet på 150 prosent. Er det mulig? spør han.

Hever toksinnivået 150 %
– Dette viser jo at de ikke vet hva de holder på med. Det er ingen fornuft i å øke innholdet av mykotoksiner til ungpurker. Dette er hårreisende og uakseptabelt, sier Langeteig. Langeteigs driftsleder, Bent Riis-Pedersen, er enig. Det er han som i det daglige følger opp rutiner, prøvetaking og analyser av fôret.
– Veterinærtilsynet burde heller ha redusert og halvert minstekravet til innhold av Zearalenon i stedet for å heve det med 150 prosent. Men en ting skal Veterinærinstituttet ha. Der er i hvert fall ærlige. De skriver at de gjør det fordi det er praktisk. Men det holder jo ikke, sier Riis-Pedersen.
– Sammen med Felleskjøpet jobber vi nå med å definere hvor grenseverdiene hos oss bør være gitt hvordan ulike produksjonsdyr reagerer. Det er forskjell på rekrutteringsdyr, slaktegris og høytytende purker. Hadde det ikke vært for Norsvins Pluss-sæd og samarbeidet med Felleskjøpet, hadde vi ikke kunne produsere så bra som vi gjør, sier Riis-Pedersen.

Redd for unge svinebønder
Knut Langeteig snakker ikke først og fremst for sin egen syke mor. Knives smågrisproduksjon har de full kontroll på som følge av alle analyser og tiltak som nå er satt inn.
– Vi tenker faktisk ikke bare på oss sjøl. Vi har funnet koden for tiltak for å unngå store problemer i grisehuset som følge av sopp og toksiner. Men Knive er bare en liten mikrobrikke av en større helhet. Dette er viktig for alle. Jeg tenker ikke minst på de mange yngre bøndene som satser på gris og setter seg i stor gjeld for å drive denne produksjonen. Med så slapp kontroll som jeg synes at vi har med fôrråvarene i Norge, så skal det ikke smelle mye i grisehuset før det kan få fatale økonomiske følger for unge folk som satser med høy gjeldsgrad. Grisen eter det den får servert, og produksjonsresultatene reduseres kraftig. Over tid kan lever og nyrefunksjoner ødelegges. Det har vi sett i praksis da vi måtte bytte ut alle purkene på Knive.

– Test alt korn skikkelig
– Men hvordan mener du at dette skal løses rent praktisk da? Hva skal til for at vi skal få bedre og mer stabile fôrråvarer i Norge?
– Jeg mener at alt fôrkorn må underlegges samme krav som ved levering av matkorn. Selv om 99 av 100 kornprodusenter leverer grei vare, så holder ikke det hvis det er én som leverer dritt. Det er nok til å ødelegge alt. Vi må utnytte mye mer av tørke- og lagerkapasiteten hos flinke kornbønder, og stimulere til mer gardstørking. Jeg forstår ikke hvorfor kraftfôrselskapene ikke innfører samme regime med forhåndprøvetaking av fôrkorn på samme måte som for matkorn, og da også innfører testing for de viktigste toksinene. Vi må heve kvaliteten på norske råvarer i kraftfôret. Her bør topplederne i norsk kraftfôrbransje kjenne sin besøkelsestid. Felleskjøpets forsøk med styrt råvare av kjent kvalitet til høytytende dyr er bra, men ikke nok, sier Knut Langeteig.

Bent Riis-Pedersen Test

Bent Riis-Pedersen, som har jobbet på Knive i 30 år, stiller strenge krav til kvaliteten før fôret slipper inn til purkene i besetningen.

Knives strategi

Knive har tre hovedsatsingsområder; gris, laks og bolig- og næringstomter på eget areal og i samarbeid med andre grunneiere. Målet er å drive så smalt og godt som praktisk mulig innenfor disse tre hovedsatsingsområdene. På grunn av høy produksjonseffektivitet har Knive gått betydelig ned på purketallet. Langeteig er også inne på eiersiden i utenlandsk svineproduksjon gjennom Poldanor (www.goodvalley. com) og RBPI (www.rbpi.no).

Knut Langeteig har tre sønner, og den mellomste av dem, Martin, deltar i den daglige drifta på Knive ved Drammen. De to andre sønnene jobber begge med lakseoppdrett hos Lerøy i Bergen. Knive ønsker å starte et landbasert og miljøvennlig lakseoppdrett av 1400 tonn laks i året, blant annet med rensing og gjenbruk av vann.