Publisert: 04.02.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Nordland får flest avvente

In-Gris statistikken for 2006 viser at produksjonsresultatene for purker, smågris og slaktegris er så å si uforandret sammenlignet med året før. Men det er store sprik i resultatene mellom fylker og slakterier. Nordover er resultatene best.


Nordland får flest avvente

In-Gris statistikken for 2006 viser at produksjonsresultatene for purker, smågris og slaktegris er så å si uforandret sammenlignet med året før. Men det er store sprik i resultatene mellom fylker og slakterier. Nordover er resultatene best.

 

Uendrede kullresultater

Landsresultatene beregnet for purker i 2006 er nesten helt like nøkkeltallene for 2005 (tabell 1). Purkene får like store kull som før med 12,4 levende fødte og 1,1 dødfødte, og avvenner i snitt 10,6 grisunger per kull. Det produseres i gjennomsnitt 2,15 kull per årspurke. Tapet av spedgriser fram til avvenning ser ut til å kunne være på tur nedover og viser en forbedring på 0,1 prosentpoeng. Årsresultatet viser at 14,4 prosent av de levende fødte grisene dør før avvenning. Andelen purker som har dødd av de totalt utmeldte viser også en gledelig nedgang – sist år var det 5,3 av de utmeldte purkene som hadde selvdødd.

 

Store variasjoner i resultatene

Ser vi på resultatene for de ulike fylkene og slakteriene er det ganske store sprik i resultatene. I 2006 var Nordland det fylket med best totalresultat på purkesiden med 23,9 beregna avvente smågris per årspurke (tabell 2). Når det gjelder slakteriene er det besetninger som tilhører Nortura Region Nord som leder an med 23,4 beregna avvete smågriser per årspurke i gjennomsnitt (tabell 3).

Deles alle besetninger med resultater for 2006 inn etter antall beregna avvente smågris per årspurke er det store variasjoner både i kullstørrelse og kull per årspurke mellom den beste og den dårligste 1/3-delen (tabell 4). Den beste 25 % av besetningen produserer nå 25,6 smågris per årspurke avvenninger i snitt 11,3 griser per kull og hver årspurke leverer 2,15 kull. Den dårligste 1/3-delen av besetningen produserer 6 smågriser mindre per årspurke sammenlignet med den beste 1/3- delen. Med en marginalverdi på 500 kr per smågris blir det 3000 kr i forskjell i dekningsbidraget per årspurke.

 

Bedre drektighet

Ser vi nærmere på reproduksjonsresultatene viser det seg at antall tomdager per kull er på vei nedover, og 20,3 tomdager per kull er forbedring på 0,4 dager i forhold til 2005 tallene. Forbedringen skyldes nok en liten framgang i grisingsprosenten og i omløpsprosenten når en i tillegg til de purkene som er bedekt på nytt også tar med de som utrangeres på grunn av at de ikke er drektige eller viser omløp. Grisingsprosenten ligger nå på 78,7, og er 12,3 prosent omløp inklusive de purkene som er slaktet på grunn av at de har vist omløp eller ikke er drektige.

 

Besetningstørrelsen forsetter å stige

Den mest merkbare endringen i In-Gristallene fra år til år er den ganske voldsomme økningen i antall årpurker per besetning. Den gjennomsnittlige besetningsstørrelsen er 76 årspurker når purkeringen er med i tallgrunnlaget. Ser vi på purketallet i besetningene utenom purkeringene så er gjennomsnittet 56 årspurker. Uansett purkeringer eller ikke er besetningsstørrelsen i jevn stigning, og har vært det de siste 10 årene (Figur 2).

 

Få besetninger med smågrisresultater

Det er kun 34 besetninger som har registrert tilvekst hos smågrisene fra avvenning fram til salg eller innsett i slaktegrisavdeling. Med så få besetninger er tallgrunnlaget ganske usikkert. Også her er det kun små endringer i resultatene sammenlignet med 2005 (tabell 5). Hver av besetningene som har fått beregnet smågrisresultater hadde i gjennomsnitt 1395 produserte smågriser, noe som er nær 100 flere enn året før. Smågrisen var i gjennomsnitt 10,1 kg ved avvenning og 30,1 kg ved endt smågrisperiode. Daglig tilvekst var 456 gram, noe som er svak nedgang sammenlignet med året før. Av besetningene med smågrisregistreringer var det kun seks av dem som har registrert fôrforbruk, og disse få besetningene har et gjennomsnitt på 1,84 FE per kilo tilvekst. Andelen griser som dør i smågrisperioden er gått ned med et halvt prosentpoeng til 1,5 prosent tap i 2006.

 

Mange flere med slaktegrisregistreringer

I 2006 var det 83 besetninger med i slaktegrisberegningene, noe som er nesten 20 flere enn i 2005. I gjennomsnitt hadde disse 200 slaktegriser mer enn besetningen året før slik at totalt har datagrunnlaget økt med nesten 40 000 griser fra 2005 til 2006 (tabell 6). I gjennomsnitt veide slaktegrisene 29,1 kg ved innsett og hadde 74,7 kg i slaktevekt. Tilveksten var i gjennomsnitt 928 gram per dag, noe som er akkurat det samme som året før. Hele 64 besetninger har registrert fôrforbruk hos slaktegrisen sist år og i gjennomsnitt var forbruker 2,66 FE per kilo tilvekst. Fôrforbuket viser dermed en marginal forbedring på 0,03 FE per kilo tilvekst. Summen av kasserte og døde i slaktegrisperioden er stabilt, men det er en tendens til at litt flere er kassert og litt færre dør fram til slakting sammenlignet med 2005. Kjøttprosenten i disse 84 besetningene var 56,9 i gjennomsnitt. Vi kan oppfordre flere besetninger til å følge med på tilvekst og fôrforbruk hos slaktegrisen framover. De aller fleste har nok relativt store muligheter til forbedringer.

 

Medlemstallet stiger igjen

Oppslutningen om In-Gris systemet var på topp i 1997 med 1573 medlemmer. Medlemstallet har siden gått ned hvert år fram til bunnåret 2005 hvor det var 908 besetninger med i In-Gris. Det ser heldigvis ut til at trenden nå har snudd, og vi har for 2006 igjen en liten økning i antall medlemmer (figur 1). Ved utgangen av 2006 var det 934 svineprodusenter som var medlemmer i In-Gris systemet. En stor sentral database med gode produksjonsdata er av enorm betydning for norsk svineproduksjon når det gjelder utarbeidelse av prognoser for svinekjøtt, avlsarbeid, samt annen forskning og utvikling som kommer svineprodusentene til gode.