Nok folk i grisinga ga suksess

Nok folk i grisinga ga suksess

– Vi er kjempefornøyd med resultatutviklinga. Etter at vi fikk ekstra hjelp fjorten dager hver åttende uke har resultatene blitt stadig bedre, sier Birthe og Keven .

Moi, Kvinesdal, Vest-Agder Ni mil nord for navet i Søgne ligger grisehuset deres som sto ferdig i mai 2013. Det gamle brant i august 2011, og de brukte god tid på å bygge opp igjen det nye. Blant annet valgte de å være litt rause med gangarealene, og det angrer de ikke på i dag.

Det store grepet

Men det store grepet skjedde i fjor høst, nærmere bestemt i november 2014. Da fikk de tak i ei flink polsk jente som på deres regning pendler mellom Polen og Kvinesdal. Hun jobber i fjorten dager hver åttende uke, og bidrar til at arbeidsbelastningen i arbeidstopppene rundt grising rundes av. Alle får nok søvn, og resultatene har blitt bedre. – I det gamle grisehuset hadde vi et gjennomsnitt på 10,6 avvente per purke. I det nye steg vi ganske raskt til 11-12, og første avvenning i år var vi faktisk oppunder 13. Vi er kjempefornøyd med denne utviklingen, og vi er ganske sikre på at denne framgangen har kommet som et resultat av bedre rammebetingelser i huset, men ikke minst at vi nå er tre om å dele på de verste arbeidstoppene, sier Birthe og Keven. Den ekstra hjelpen de får rundt grising kommer ekstra godt med fordi Keven også jobber litt utenfor bruket på smelteverket i Kvinesdal.

Gamle travere

De har vært med i Sommerveien purkering siden oppstarten på Lista. Der startet navet for femten år siden, og purkene gikk ute og bodde i engelske telt beregnet for utendørs svineproduksjon. Men oppstartsproblemer gjorde at driverne måtte kaste inn håndkleet, og Jon Leif Eikaas overtok virksomheten og fortsatte purkeringen fra Søgne. Den gangen hadde Solberg få purker. De hadde også ei mjølkekvote på 50 tonn. På den tida var det ikke snakk om å ha mer enn 12-15 purker i satellittbesetningene. Men de la ned melkeproduksjonen, bygde om og tok i bruk deler av det gamle kufjøset til smågrisavdeling.

Den store smellen

Men så kom den store smellen. I august 2011 brant det gamle grisehuset ned mens 26 purker var klare til å grise. Eierne hadde lagt seg, og grisehuset brant veldig fort ned. Det ble konkludert med at ei varmelampe i grisehuset trolig var brannårsaken, sier Keven. De hadde heldigvis forsikring mot driftsavbrudd i 24 måneder, og de valgte å bruke god tid før de tok beslutninger. Det ble til slutt Grude Bygg på Jæren og Fjøssystemer som trakk det lengste strået da valgene ble tatt. – Vi har én stor fødeavdeling med gangareal mot begge ytterveggene. Det fordyret huset, men det angrer vi ikke på i dag. Rekkene med sju og sju fødebinger har gang både foran og bak slik at det er tilgang til dem fra begge sider. Dette gir god oversikt og god tilgjengelighet. Det er arbeidsbeparende, og når vi blir gamle kan vi bruke rullatorer inni her, smiler Birthe Brandt og Keven Solberg.

Raskere kastrering

Huset har en lengde på 52 meter, og et totalareal på cirka 1000 kvadratmeter. I tillegg kommer smågrisavdelingen i det gamle kufjøset som er knyttet sammen med det nye via en gang. Tidligere kunne de for eksempel bruke 5-6 timer på å kastere grisene fra de 26 fødeavdelingene de hadde før brannen. I dag bruker de samme tida på å kastrere hanngriser fra over 50 fødebinger. De har bygd 56 fødebinger, men i praksis bruker de 53 av dem.

Men svineprodusentene tok også estetiske hensyn da de bygde. De har brukt ressurser på å skape et hyggelig arbeidsmiljø for to- og firbente. I smågrisavdelingen er det for eksempel et stort veggmaleri over flere meter som viser Lofotveggen, et motiv som maleren, Janne Nøding, har brukt i mange av bildene sine. Hun har bakgrunn fra denne landsdelen selv.