Noen slet tungt – andre tjente penger

Noen slet tungt – andre tjente penger

Noen tjente penger på gris, mens andre slet veldig tungt. Det viser faktiske 2012-regnskaper fra regnskapslagene som dekker Rogaland sør fra Kvitsøy og sørover.

Bak nøkkeltallsanalysen ligger det altså 588 driftsregnskaper (ikke skatteregnskaper) fra 2012 fra Kvitsøy og Nord-Jæren i nord til og med Egersund og Lund i sør, forteller Jostein Røysland ved Bjerkreim Rekneskapskontor. Han er kontaktperson for nøkkeltallsanalysen.

For svineprodusenter er det ikke overraskende at resultatene i produksjonen varierer. Det har de alltid gjort, og det er kanskje nettopp disse variasjonene som gjør det interessant for enkelte å legge ekstra arbeid i svineproduksjonen. Men som vi ser av nøkkeltallsanalysen; det er ikke bare arbeidsinnsatsen som er med på å påvirke tallene. Også størrelse, struktur og andre forhold vil kunne påvirke mulighetene til å tjene penger i produksjonen.

Men tallene taler for seg. De som kjenner svineproduksjonen godt i dette området sier at resultatene i slaktegrisproduksjonen trolig er representative og gode. Det er de nok også i smågrisproduksjonen, men resultatene for de som tjener mest kan muligens være litt i beste laget. Det kan ha sammenheng med at antall oppgitte årspurker for noen større produsenter ikke stemmer helt overens med det faktiske tallet.

Men slik var altså tallenes tale for 2012;

I kombinert smågrisproduksjon varierer dekningsbidragene fra vel 23 000 kroner per årspurke hos de beste til under 10 000 kroner hos de svakeste. På samme måte er det store forskjeller hos smågris- og kombinertprodusenter med mindre enn 50 prosent oppfôring. Her varierer resultatene fra under 6000 kroner per årspurke hos de svakeste til over 15 000 kroner hos de beste.

I slaktegrisproduksjon er det også store sprang i resultatene. Dekningsbidragene varierer fra 150 kroner per slaktegris til nærmere 400 kroner.

Asbjørn Voll jobber ved Hå Rekneskapslag, som ligger i landets største grisekommune. Han kommenterer nøkkeltallsanalysen for sør-Rogaland slik;

– Dette er de ferskeste og mest håndfaste tallene vi har å forholde oss til. Det er ikke overraskende at det fortsatt er store variasjoner mellom den beste tredjedelen og den svakeste. Slik har det vært lenge, og det viser bare at svineprodusentene har mye igjen for å lykkes i produksjonen sin. Mange hadde gode inntekter i 2012, men det er også mange som sliter skikkelig, ikke minst produsenter med store kapitalkostnader. Og dette er jo produsenter som har satset for å være med i næringa videre. Det er ikke alle som ønsker å kjøre driftsregnskap for bruket sitt, og det kan kanskje være slik at de som bruker noen kroner ekstra på å kjøre driftsregnskap også ofte driver minst like godt som gjennomsnittet. Men noen stor feilkilde tror jeg ikke dette er, sier Asbjørn Voll.

Han oppfordrer flest mulig til å kjøre driftsregnskaper. Enkelte kjenner bare nivået på driftskreditten, og vet ikke hvor mye de tjener eller taper i de ulike produksjonene på garden. Det kan bety at en ikke tjener penger uten å vite det, eller omvendt.

Koordinator for nøkkeltallsanalysen, Jostein Røysland, forteller at de nå jobber for å forsøke å få fram nøkkeltall også over dekningsbidrag per kvadratmeter bingeareal i kraftfôrproduksjonene.

Han håper at nøkkeltallsanalysen vil bli brukt som inspirasjon, og at den ikke brukes mot bøndene. Det er ikke meningen.

(Til Finn: Tabell 10: Smågris- og kombinertproduksjon, oppfôring under 50 prosent

Tabell 11: Smågris- kombinertproduksjon

Tabell 12: Slaktegris)