– Noen bør stoppe nå

- Noen bør stoppe nå

– Høy gjeld og lav inntjening i årevis henger ikke sammen. Noen bør stoppe nå.

Herning Det var den klare tale fra svinebøndenes leder Erik Larsen på deres årsmøte den 20. oktober i Herning. – Det finnes et liv utenfor grisehuset. Gårdeieren må sammen med banken gå i gjennom regnskapene med realistisk blikk og sammen komme fram til en beslutning. For mange vil det bety at de bør legge ned sin produksjon, sa Larsen.

Gjeldsnivå og drift avgjør

Gamle tall fra Videncenter for Svineproduktion (VSP) viser at gjennomsnittlig gjeldsnivå for smågrisprodusenter med 30 kilos produksjon var 22,2 millioner danske kroner i 2010. Nivået varierte fra 13 til 32 millioner i gjeld. Tilsvarende var gjennomsnittsgjelden til slaktegrisprodusenter samme året 17,1 millioner, med en variasjon fra 11 til 20 millioner i gjeld. Tallene var basert på 950 regnskaper fra smågrisprodusenter og slaktegrisprodusenter. Men for svært mange har gjeldsnivået steget betydelig i de fem årene som har gått etter dette. Men konklusjonen fra den gangen gjelder trolig like mye i dag; produsenter med lav gjeld og god inntjening fra drifta har ganske robust økonomi. De vil klare mindre renteøkninger. Men produsenter med høy gjeld og svak inntjening er inne i en negativ spiral hvor svak inntjening skaper økt gjeld, og økt gjeld skaper enda dårligere bunnlinje. Driftsresultatene blir de negative. Og det er flere smågrisprodusenter enn slaktegrisprodusenter som har problemer med å betjene gjelda. Total gjeld for produksjonslandbruket i Danmark er nå 261 milliarder danske kroner. I tillegg kommer 103 milliarder i gjeld fra annet landbruk, slik at den samlete gjelda er svimlende 364 milliarder kroner.

Spania hakket foran

Larsen håper på et løft i 2017, men det er langt dit. Den danske kjøttindustrien ser imidlertid lyspunkter fordi slakteriene igjen har blitt mer konkurransedyktige. Omkostningene per slaktekropp i Danmark ligger nå i overkant av 11 danske kroner per kilo. USA, Canada og Brasil har imidlertid kostnader per slaktekropp på rundt 9 kroner kiloen. – Vi er konkurransedyktige i Europa, men Frankrike er like gode som oss. Spania ligger hakket foran oss. Landet har modernisert kjøttindustrien kraftig med støtte fra EU. Svineproduksjonen har også økt seks prosent her. I nye, moderne svineproduksjonsanlegg i Spania er nå standarden å bygge for mer enn 3000 purker, sa Erik Larsen.

Avventer landbrukspakke

Dansk landbruk venter nå på regjeringens landbrukspakke. Investeringstørken har vært massiv siden 2009, og dette resulterer igjen i redusert produktivitetsframgang. Redusert produksjonsframgang gir dårligere økonomi, og dårlig økonomi skaper ikke grunnlag for investeringer. Landet trenger sårt nye slaktegrisplasser. 60 nye danske slaktegrisanlegg til 200 millioner kroner trengs for ikke å få fall i den danske svineslaktinga. Om det danske avlsarbeidet sa Larsen at han venter en framgang på 0,2 – 0,3 flere griser per kull per generasjon framover. De beste danske produsentene får nå 40 avvente per årspurke i produksjonen sin.