Nei til senking av målpris

Nei til senking av målpris

Målprisen på svinekjøtt må ikke ned. Dette var budskapet fra et klart flertall av de som tok ordet til saken i årsmøtedebatten. Markedet har endret seg så kraftig at styret må revurdere vedtaket sitt.

Mange debattanter var opptatt av akkurat dette. Geir Heggheim fra Rogaland var en av dem.

– Styret sier ja til målprisnedgang på 50 øre kiloen for å komme med vel begrunnede krav når det gjelder strukturgrisen. Dette var kanskje rett for tre måneder siden, men ikke i dag. Hva krever andre i landbruket og ellers i samfunnet? Det er ingen grunn til at vi skal stå med lua i handa, sa Heggheim. Bedre lønnsomhet må til, og målprisen er et viktig styringssignal. Han var ellers fornøyd med Norsvinstyrets klare støtte til markedsreguleringsordningen. Også Karl Fredrik Okkenhaug, Nord-Trøndelag, var opptatt av at den må forsvares for alt den er verdt. Men han var lite villig til å reversere ved å gå ned i målpris på svinekjøtt nå. Fylkeskollega Tor Soppeland gledet seg over styrelederens tale, og spesielt støtten til strukturgrisen. Men han savnet litt mer liv fra styremedlemmene. Er de så enige i ett og alt? spurte Soppeland.

– Treffer blink

Også Sør-Trøndelags Olav Opland var godt fornøyd med strukturgrisutspillet. På samme måte som for eksempel Jon Finborud, Oppland;

– Strukurgrisbegrepet treffer oss midt i blinken. 70 prosent av besetningene i Oppland har mindre enn 35 purker. I fylket vårt har vi opplevd dramatisk nedgang i semintalla. Derfor trenger vi å ha med oss målprisen også. Enig med Geir Heggheim der, sa Finborud. Men alle var ikke like klare på strukturgrisbegrepets fortreffelighet. Clara Hveem, Hordaland, lurte på om midlene havner der de trengs mest når strukturgrisen skal erstatte distriktsgrisen.

Informasjon viktig

– Målpris er en langsiktig sak. Det er ikke riktig å gå ned på den nå. Det er bra at vi tjener 10 millioner kroner på eksportinntekter. Men når går sædprisen ned ? spurte Rogalands Ove Aanestad.

– Det er bra med en samlende leder. Vi har opplevd fraksjonsartede utspill som ikke har vært så bra, sa Telemarks Sverre Siljan. Han kommenterte styrets lave profil under overskuddsdebatten før jul, og sa at lav profil er en strategi i visse situasjoner. Men den krever ekstra mye av den interne informasjonen. Signalene om hva som skjer må risles utover i organisasjonen. Dialogen med Norges Bondelag blir også veldig viktig framover, sa Siljan, som ikke syntes at bondelagets studiehefteforslag om å kutte målprisen på svinekjøtt med to kroner kiloen hadde skapt særlig konstruktiv debatt. Det skapte snarere sinne, sa Siljan.

Nei til medisinrot

Hedmarks Astrid Stai og Vestfolds Nils Henry Haugen var heller ikke motivert for reduksjon i målprisen på svinekjøtt. Stai ville beholde målprisen, og innføre strukturgristillegg. Haugen var ellers svært opptatt av de negative signalene som sendes når produsenter og veterinærer opererer i gråsonen i forhold til regelverket. Her må vi være nådeløse, mente Haugen, og etterlyste gode regler, tydelige retningslinjer og god oppfølging. Et nasjonalt medisinregister er viktig.

Resultatene som teller

Styreleder Kristin Ianssen viste forståelse for innleggene og synspunktene i sitt svarinnlegg.

– Jeg forstår at enkelte har opplevd styret som tause. Men vi har handlet i beste mening, og det er resultatene vi skal måles på. Så får vi se hvor langt strategien bærer. Aanestad spør om redusert sædpris. Vi har gjort en analyse av et budsjett med fem kroner lavere sædpris. Konsekvensene vil bli veldig store. Mange aktiviteter som vi ønsker å holde oppe rammes, men det er helt klart at dette er en diskusjon som vil komme igjen i styret. Vi er opptatt av problemstillingen. Når det gjelder målprisen, så vil vi nok alle sammen helst unngå redusert målpris. Men dere har sendt videre synspunkter på dette til fylkesbondelagene rundt omkring, og denne debatten er nå plassert der den skal være, sa Ianssen.

Knut Haugland, Telemark, var ikke fornøyd med at satellittene i purkeringene ikke får de tilskuddene som de er berettiget til, noe Kristin Ianssen sa seg enig i.

– Det skuffer meg at vi ikke får gjennomslag i denne saken, men jeg tror det skyldes mangel på kunnskap, sa hun.

Støtte til styret

Det ble en viss debatt om forslaget fra Norsvin Buskerud til ny §13 punkt 2 i Norsvins vedtekter; «minst en av de som sitter i styret skal være leverandør til et uavhengig slakteri».

Buskeruds Nils Røhnebæk viste til den harde konkurransesituasjonen i svinekjøttmarkedet. Han håpet at et slikt forslag kunne skape bedre engasjement og forståelse mellom produsent- og slakterigrupperinger.

Styrets innstilling til årsmøtet var imidlertid negativ til forslaget om å ta dette inn i vedtektene. Styret ønsker derimot å se på forslaget i forhold til valgkomitéens instrukser. I debatten fikk styret ganske bred tilslutning til sin vurdering, også fra Arne Krog i Østfold som sjøl leverer til Furuseth.

– I fylkeslaget vårt har vi tre som leverer til samvirket og to til private slakterier. Det er ikke mange fylkeslag som har det, men det synes jeg er en naturlig sak. Slakteritilknytning skal ikke være et kriterium for å bli valgt til styret i Norsvin etter mitt syn, sa han.

Buskeruds forslag falt mot to stemmer.