Nedslakting for å bekjempe sykdom er ofte lønnsomt

Nedslakting for å bekjempe sykdom er ofte lønnsomt

Den smittsomme svinesykdommen PRRS finnes ikke i Norge, Sverige, Finland eller Sveits i dag, men er vidt utbredt i resten av Europa. Ferske svenske erfaringer tyder på at nedslakting av smittede besetninger kan være lønnsomt.

I en nylig publisert rapport fra Svenska Jordbruksverket blir det konstatert at investering i PRRS-frihet gjennom nedslakting av smittede besetninger om smitten kommer til Sverige i de fleste tilfellene er svært lønnsom ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Sommeren 2007 opplevde Sverige sitt første utbrudd av PRRS, som omfattet i alt 15 gårder, fordelt på åtte eiere. Utbruddet ble bekjempet med «stamping out», en kombinasjon av slakting og avvlivning av alle dyr i smittede besetninger. I alt ble 8222 dyr sendt til slakt, mens 12.500 ble avlivet og destruert.

Jordbruksverket har beregnet at de totale kostandene for å bekjempe utbruddet ble på ca 50 millioner kroner, hvorav ca 23 millioner kroner ble brukt på prøvetaking av dyr og analyse av blodprøver, mens ca 27 millioner gikk til erstatning til dyreeiere som ble rammet av sykdommen. I tillegg er det beregnet et produksjonstap på ca fem millioner kroner. Bekjempelse av smittsomme dyresykdommer er kostbart, og målsetningen med analysen var å vurdere lønnsomheten ved en slik bekjempelsesstrategi. – PRRS finnes i Tyskland og Danmark og spørsmålet er ikke om, men når det blir et nytt utbrudd i Sverige. Vi har derfor forberedt oss og gjort en kost/nytteanalyse for å vurdere hvor lønnsom bekjempelsen var, sier Diana Viske. Hun er en av forfatterne til rapporten.

PRRS gir betydelig tap og lidelser gjennom sykdom og økt dødelighet. Rapporten viser at om man ikke bekjemper PRRS og smitten spres til 70 % av besetningene, kommer de direkte kostnadene for svensk griseproduksjon i løpet av 10 – 15 år å være mellom 46 og 300 millioner kroner hvert år. De indirekte kostnadene for foredlingsindustrien og andre bransjer kan ventes å beløpe seg til mellom 50 og 350 millioner kroner hvert år. Det store intervallet skyldes at sykdommens alvorlighetsgrad kan variere. Arbeidet er gjort som veiledning for beslutningstakerne dersom PRRS-smitte påvises en gang til.

I Norge er PRRS aldri påvist, men vi må være forberedt på at sykdommen kan komme til landet vårt også. PRRS er klassifisert som en gruppe-B sykdom, og inngår i det norske overvåkningsprogrammet for smittsomme svinesykdommer. Hvert år testes alle avlsbesetninger og et tilfeldig utvalg av bruksbesetninger for denne sykdommen. I alt testes cirka 5000 dyr i cirka 500 besetninger. Dersom PRRS påvises er det en klar intensjon om å gjøre det samme som ble gjort i Sverige; å slakte ned smittede besetninger. Sykdommen er ikke farlig for folk, og dersom forholdene ligger til rette for det kan smittede griser slaktes, og kjøttet benyttes, slik som det ble gjort i Sverige.

Å være fri for en virussykdom som forekommer i mange land rundt oss er utfordrende og krevende. Derfor er det svært viktig at personer som har vært i utenlandske grisemiljøer ikke oppsøker norske grisebesetninger før det har gått minst 48 timer, og etter å dusjet og skiftet klær og sko. – Investeringer i PRRS-frihet gjennom «Stamping out» er i de fleste tilfellene mye lønnsommere utfra et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Bo Norell som har gjort lønnsomhetsbetrakningene i rapporten. Ut i fra de direkte effektene for griseproduksjonen er bekjempelse av PRRS gjennom «stamping out» en lønnsom investering ved begrensede utbrudd lik det i 2007, så lenge utbruddene ikke skjer mer enn hvert annet år. Nøkkelen er å oppdage smitten på et tidlig stadium.  

Dette innlegget er delvis en oversettelse av en svensk pressemelding fra Jordbruksverket, ispedd noen fakta fra Jordbruksverkets omtalte rapport (2009:4) «Hur mycket får PRRSbekämning kosta? – en veterinærmedisinsk og samfunnsøkonomisk analyse», fakta for Norge, samt noen egne betraktinger fra artikkelforfatteren.