Nedgang i kraftfôrforbruk og mindre bruk av soya

Bildet: Åkerbønner er en proteinvekst vi kan bruke mer av og som vi samtidig kan dyrke mer i Norge. I 2022 var 8000 tonn av åkerbønnene vi brukte til kraftfôr norsk­produsert. Foto: Erling Mysen

Forbruket av soya i kraftfôrproduksjon til husdyr er vesentlig redusert de siste årene. I 2022 brukte vi 113 000 tonn soya til kraftfôr. Året før var tallet 147 000 tonn. I toppåret 2011 brukte vi 220 000 tonn soya. Forbruket av kraftfôr gikk ned fire prosent fra 2021 til 2022. Vi brukte 1 964 000 tonn kraftfôr i 2022. Andelen norskproduserte råvarer i kraftfôret ble redusert i 2022. I 2022 var andelen 54 prosent, mens den året før var 58 prosent. Andel norskproduserte råvarer i kraftfôr svinger som følge av størrelsen på avlingene og det påvirkes av kraftfôrforbruk. 

Mindre norsk
Ved tusenårsskiftet lå kraftfôrforbruket vårt på ca. 1 600 000 tonn. Ca. tre fjerdedeler var fra norskproduserte råvarer. Deretter økte forbruket til over 2 000 000 tonn i årene 2018 til 2021, mens andel norskproduserte råvarer falt til mellom 48 og 60 %. Siden 2021 har kraftfôrforbruket falt. Statistikken for 2023 er ikke klar, men vi ligger an til et fôrforbruk på rundt 1 930 000 tonn. Halvparten av kraftfôrforbruket i Norge går til storfe og småfe, mens fjørfe og gris står for ca. en fjerdedel hver. Slik har det vært i flere år. I dag er det kun kraftfôr til fjørfe som øker. Forbruket av kraftfôr til både storfe, småfe og gris går ned. Storfe går mest ned. Fjørfe gikk forbi gris i 2019. I 2022 ble det brukt 10 prosent mer kraftfôr til fjørfe enn gris. Likevel produserer vi klart mer svinekjøtt enn fjørfekjøtt. Og gris har dessuten klart størst andel norsk råvare i sitt kraftfôr. Fjørfe har den laveste andelen norskproduserte råvarer.

93 prosent av protein er import
Norge importerte 900 000 tonn kraftfôrråvarer i 2022. Det er faktisk karbohydrater vi importerer mest av, med 463 000 tonn. Dette utgjør nær en tredjedel av karbohydratene vi bruker. Mais importeres mest med 106 000 tonn (til fjørfe). Roesnitter følger deretter med 67 000 tonn (til storfe). Melasse kommer på tredjeplass med 62 000 tonn importert. Av disse tre er det enklest å erstatte melasse med norskproduserte råvarer. Det er proteinråvarer vi har størst utfordringer med dersom vi skal finne norske alternativer.

I 2022 ble 93 prosent av proteinet i kraftfôret importert. Vi importerte dette året 367 000 tonn protein, hvorav soya og rapspellets utgjorde hele 84 prosent. Vi importerte dessuten halvparten av fettet vi brukte (21 000 tonn). Vi importerte 50 000 tonn mineraler og vitaminer til kraftfôret. Det utgjør en importandel på ca. 55 prosent.