– Navet leverer mye gris i purkene

Han er raus med å dele æren for de gode fjorårsresultatene med navet i Rypdal purkering.
– Jeg tror den jobben som blir lagt ned i navet er en viktig grunn til at flere av oss som er satellitter i denne ringen fikk så gode resultater i fjor, sier  Honnstad. 

Men siden han ifølge Ingristallene for 2017 hadde landets beste satellittbesetning, har han nok også gjort mye riktig i eget grisehus etter at de drektige purkene kom til gards.

Trangt om saligheta
– Ofte får en jo som regel ei dårlig pulje i løpet av et år, men i fjor hadde vi ingen som var spesielt dårlige. Puljevariasjonene mine i fjor lå mellom 13,8 og 14,7 avvente, og det er jo nesten i meste laget, smiler Bernhard.
Det blir fort trangt om saligheta når det kommer både 14, 15 og 16 gris­unger i bingen.
– Det var bra før også, men det er ingen tvil om at den nye purka leverer. Mødrene er flinkere, og det er flere som overlever. Samtidig er de også litt kvassere og varere. Det må vi ta med på kjøpet, sier Bernhard Honnstad.

GULL: Fine jur med mye råmelk. Alle grisunger som får i seg nok av disse varene får en flying start på livet.

Med fra start
Han har vært med i Rypdal purkering fra oppstarten. De første drektige purkene fikk han i det nybygde grisehuset i januar 2006. Huset ble bygd året før, nettopp med tanke på at de skulle være med i ringen.

Også før 2006 hadde Honnstad litt gris i det gamle fjøset, men dette arealet brukes i dag til slaktegrisproduksjon. Den gangen var det to purker og noen melkekyr på garden, så forandringen har vært stor.

I dag får han 21 purker hver åttende uke, og det er stort sett Bernhard som tar jobben i grisehuset. Kona støtter opp, men hun arbeider ute og tar mye ansvar for de tre ungene de har i alderen tre til ni år.

Sover ute i grisinga
– Jeg blir ganske fraværende som far når jeg er inne i grisingsboblene mine. Da ligger jeg ute i grisehuset om natta, for jeg synes at det ofte er mye som skjer etter midnatt. Som regel roer purkene seg litt når de har fått ut fire-fem grisunger. Jeg mener at jeg har god timebetaling for å være tilstede, sier Bernhard.

PÅ VAKT: Store kull, men mor passer vaktsomt på alle sine mange små når en fremmed streifer forbi med et kamera.

Grisehuset har to like FS-avdelinger. I dag er det lett å se at det kunne ha vært litt større, men Honnstad er i samme situasjon som mange andre. Huset ble planlagt og bygd ut fra helt andre avvenningstall enn det som er realiteten i dag. Bingene er stort sett 2,40 meter brede, men de kunne med fordel vært litt djupere, kanskje 3,40 – 3,50 meter,sier Honnstad.

Annenhver pulje
Etter cirka ti uker, når de er 30 – 40 kilo, går smågrisene over i slaktegrisavdelingen. Men det er bare annenhver pulje som blir til slaktegris på egen gard. Resten blir solgt til en fast kjøper på Aukra utenfor Molde. 

Honnstad har redusert litt i slaktegrisavdelingen, for det kan lett bli litt trøbbel om sommeren.

Svin besøkte Honnstad i slutten av mai, og da var det svært tørre forhold på jordene både her og ellers i Surna­dalen. Nesten ikke en dråpe regn i hele mai, og høye temperaturer. Men våronna var gjort, og bygget hadde spirt. 

Justerer fôringa
– Men hva er så hemmeligheten bak de gode resultatene, Bernhard?
– Det er ikke noe hokus-pokus. Jeg gir ikke tilleggsmelk og slikt, med mindre situasjonen tilsier at det må gjøres. Det hender jo at purker dør, og da må noe gjøres. Grisungene må fôres jevnt, men de blir ikke så store som om mor hadde vært der.
– Hvordan regulerer du fôringa?

– Vi reduserer purkefôringa jevnt før grising. Så øker vi på jevnt og trutt. Fjorten dager til tre uker etter grising er vi oppe i full purkefôring igjen. Jeg sjekker at de får i seg alt, og at alt etes opp. Fôringa justeres opp eller ned i forhold til det. Ungene får jernpasta innen 12 timer etter grising. Jeg noterer på en lapp når de er født, og så haker jeg av at jernpasta er gitt. Etter hvert tildeles de smågristorv. Jeg pleier å gå rett på Kvikk. Har prøvd babypellets, men gått tilbake til Kvikk 10 – 12 dager etter grising. Litt blandes i torva, sier han.

Hjelpes fram
Men selve hovedgrepet er nok tilstedeværelsen under grisinga. Da gjelder det å være på og se til at alle får i seg råmjølk. Ofte stenges kullet inn et par timer. Når det så åpnes opp hjelper Bernhard til slik at alle finner spener og får råmjølk. Det er viktig, også for å unngå slåssing om spener. Bernhard løfter fram jur som måtte ligge skjult på undersiden, og etter hvert skjønner grisungene at det er mer enn ei spenerekke. De må rett og slett geleides, hjelpes til å finne fram. 

Kan ikke erstattes
– Det tar jo tid å stenge inn alle kull, men vi prøver å få det til en del ganger. Denne måten å jobbe på gjør meg mer sikker på at de har fått i seg råmjølk. Har de gjort det, så berger de seg som regel godt. Råmjølka er suveren med tanke på videre utvikling. Det finnes ingen erstatning for den. Jeg hadde en gang ei purke som døde, men grisungene hadde rukket å få i seg litt råmjølk før det skjedde. Da kan de berges med annet drikke, sier Bernhard Honnstad.