Nasjonale overvåkningsprogram:

Nasjonale overvåkningsprogram:

I den siste tiden har det kommet noe kritikk av de norske overvåknings- og kontrollprogrammene som Mattilsynet gjennomfører. De skal være for omfattende, for lite presise, kostbare og svakt begrunnet ved at de tar for seg sykdommer som ikke finnes i Norge.

Det er både viktig og riktig å rette søkelys mot nasjonale kontroll- og overvåkningssystemer av denne typen. Alle ordninger bør evalueres med jevne mellomrom. Men, en slik debatt krever noe høyere presisjon enn det som har fremkommet på den kritiske siden. De forskjellige overvåkningsprogrammene er svært ulike. Overvåkningsprogrammene for svinesykdommer omfatter i utgangspunktet fem virusinfeksjoner i tillegg til salmonella. I dette innlegget vil jeg konsentrere meg om virussykdommene som først og fremst er relatert til dyrehelse. Salmonellaprogrammets hovedfokus er folkehelse, slik at det blir en litt annen debatt.

Norsk svineproduksjon er svært hierarkisk oppbygd. Det er ca 50 foredlingsbesetninger som selger livdyr (renrasede landsvinpurker) til ca 110 formeringsbesetninger. Her produseres det krysningspurker (landsvin x yorkshire) som selges til bruksbesetningene. Helsetjenesten for svin har anslått at over 95 % av avlsdyromsetningen skjer i dette hierarkiet, på grunnlag av faste avtaler mellom kjøper og selger.

4800 blodprøver fra gris

I overvåkningsprogrammet for svinesykdommer undersøkes det årlig ca 4800 blodprøver fra om lag 480 besetninger. I dette materialet er alle avlsbesetningene (foredlingsbesetninger og formeringsbesetninger) inkludert. Fra hver besetning tas det blodprøver av 10 griser hvert år, som for tiden analyseres for Aujeszky’s Disease, PRRS (Porcine reproductive and respiratory syndrome), TGE (Transmissible gastroenteritis), PRCV (Porcine respiratory coronavirus) og svineinfluensa (H1N1 og H3N2). De samlede analysekostnadene beløper seg til i underkant av 1,0 mill kroner.

Dokumentasjon av frihet for Aujeszky’s Disease er en del av EØS- avtalen, og må således gjennomføres uavhengig av de nasjonale overvåkningsprogrammene for PRRS, TGE/PRCV og svineinfluensa. Det medfører at Mattilsynet uansett må ta blodprøver, sende dem til laboratoriet hvor de registreres, prepareres og analyseres. Administrativt arbeid som journalføring, svar og fakturering ligger dermed som en basiskostnad, uavhengig av nasjonale overvåkningsprogram. Ved å redusere overvåkningsprogrammet til kun å omfatte Aujeszky’s Disease vil en anslagsvis kunne spare ca kr. 4 – 500.000,- per år.

Lite å spare for gris

Det er således svært lite å spare på å redusere antall sykdommer i overvåkningsprogrammet for gris. For ca 500.000 får man et overvåkningsprogram for fem svært tapsbringende infeksjoner. Det blir ca 100.000 kroner per sykdom, og det er billig! Sett i relasjon til de totale kostnadene for overvåkningsprogrammene, bruker vi i svinenæringa ca én prosent av midlene for å overvåke de fem viktigste virussykdommene målrettet i hele populasjonen.

Sykdommer vi ikke har

Så til debatten om overvåkning av sykdommer vi ikke har. Overvåkning for sykdommer vi har er bortkastet dersom det ikke fører til tiltak for bekjempelse/ kontroll. Imidlertid er det uhyre viktig å ha et system som kan oppdage nye sykdommer så raskt som mulig. Overvåkningsprogrammet er designet for å oppdage disse sykdommene så raskt som mulig hvis/når de skulle dukke opp i landet, slik at sykdommen ikke blir endemisk. Et element i dette er at alle avlsbesetninger testes årlig, og at definerte høyrisikosoner er overrepresentert i utvalget av besetninger som skal prøvetas.

Eksemplet Sverige

Sverige opplevde i sommer for første gang et utbrudd av PRRS (kun Sverige, Finland, Norge og Island er fri for denne sykdommen). I 20 blodprøver fra en svinebesetning i Skåne ble det i regi av det svenske overvåkningsprogrammet for PRRS påvist antistoffer mot PRRS-viruset i 18 av prøvene. Dette utløste et enormt oppfølgingsarbeid for å kartlegge utbredelsen av PRRS i Sverige. I løpet av 10 dager ble åtte svinebesetninger identifisert som PRRS positive. Alle besetningene ble slaktet ned. Bygningene ble vasket og desinfisert. PRRS skulle utryddes.

Det er anslått at det årlige tapet for svenske svineprodusenter ville ligge mellom 100 og 300 millioner kroner dersom sykdommen fikk etablere seg (1500 – 3000 kroner per årspurke). Omregnet til norske forhold vil det bety ca 100 – 200 millioner kroner.

Overvåkning viktig

Dette eksemplet viser hvor viktig det er å ha effektive overvåkningsprogrammer, selv om sykdommen ikke finnes i landet. En debatt om hvilke sykdommer som skal inngå er sunt, men et generelt utsagn blir for lettvint. Overvåkningsprogrammene må omfatte sykdommer vi ikke har, men som truer populasjonen. Trusselen kan for eksempel være at de finnes vidt utbredt i våre naboland (svineinfluensa og PRCV finnes i Sverige og Danmark, mens PRRS finnes i Danmark). Også økonomiske og dyrevelferdsmessige vurderinger må tas i betraktning.

Motargumentet

Motargumentet mot dagens sykdomsutvalg er at nye sykdommer ikke oppdages. Det er riktig. Man kan bare teste for det man vet. Men; styrken med dagens system er at man svært raskt kan innlemme en ny sykdom i programmet, og således raskt kunne starte en bekjempelse.

Overvåkningsprogrammet er et av de viktigste elementene som inngår i den lange rekken av tiltak for å sikre en god dyrehelse. God dyrehelse er av avgjørende betydning for en effektiv og lønnsom produksjon og, ikke minst god dyrevelferd. Sykdomsfrihet har en stor verdi i seg selv – for det enkelte dyr!