Publisert: 21.02.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Når to- og firbente gjør felles sak

Det er ikke ofte bøndene spretter sjampanje på styremøtene sine. Men det skjedde da Nortura hadde sitt første styremøte den 21. november, og Nortura-flagget ble heist for første gang.


Når to- og firbente gjør felles sak

Det er ikke ofte bøndene spretter sjampanje på styremøtene sine. Men det skjedde da Nortura hadde sitt første styremøte den 21. november, og Nortura-flagget ble heist for første gang.

 

Så vil tida vise om det blir grunnlag for å servere mer av det franske landbruksproduktet eller ikke. Det vil naturligvis først og fremst stå på selskapet sjøl. Men forutsetningene for å kunne markere framtidige milepæler med edle dråper burde være de beste.

Landbrukets salgssamvirke har fått en ny tungvekter i Nortura. Gjennom fusjonen har konsernet faktisk blitt en viktigere plogspiss og et sterkere trekkdyr enn Tine. Atskillig flere eiere, litt større omsetning, og flere ansatte. Det er de tørre tall, selv om det som kjent er mange Tordenskiolds soldater på eiersiden i Tine og Nortura. Bøndene eier nå to tunge næringsmiddelkonsern, og det er ikke så viktig hvem som er størst. Spørsmålet er om de hver for seg og sammen blir tunge nok.

Nortura starter med en del fortrinn. Prior, og det overtakende selskapet Gilde Norsk Kjøtt, har mye lengre erfaring med konkurranse i det innenlandske markedet enn meierisamvirket. Konkurrentene har stått sterkere på kjøtt- og eggsiden. Som varemerke så Gilde dagens lys allerede i 1964, og Priors sol har lyst siden 70-tallet. Meierisamvirkets moderne Tine-merke blir som konfirmant å regne i forhold til Gildes og Priors. Men alle tre har som kjent etablert seg som svært sterke og solide varemerker, så merkehistorikken er nok heller ikke den viktigste. Poenget er at det i lang tid har vært nasjonale konkurrenter på kjøtt og eggsiden som har utfordret Gilde og Prior sterkere, både i kampen om råvareprodusentene, men også i kampen om forbrukernes gunst, altså i sluttmarkedet.

Og den nasjonale konkurransen har ikke avtatt de siste åra, snarere tvert i mot. Private selskaper med norsk og utenlandsk eierskap utfordrer de bondeeide selskapene sterkere enn før. Vi importerer også stadig mer bearbeidet mat. Internasjonal matvareindustri har for lengst kastet sine øyne på høyprismarkedet i lille Norge. Ikke minst i dette perspektivet er etableringen av Nortura et offensivt grep.

I forrige nummer av Svin ble det på lederplass vist til en Econ-rapport om norsk kjøttindustri som konkluderer med at vi må halvere råvareprisene, skaffe billigere arbeidskraft og bedre produktutviklingen hvis kjøttindustrien skal kunne konkurrere med utenlandske aktører i framtida. Det er lite realisme i å forvente halverte råvarepriser og betydelig lavere lønninger til ansatte i kjøttindustrien i Norge. Derimot er det selvsagt mulig å jobbe smartere slik at en kan klare seg med færre ansatte, og på den måten spare lønnskostnader. Det er sikkert også mulig å gjøre betydelige grep når det gjelder produktutvikling. Sett i dette perspektivet er fusjonen et ærlig forsøk på nettopp å ta tak i de to siste problemstillingene. Det er all grunn til å tro at det blir tatt konkrete grep i så måte.

Men jeg tror ikke at mange av de 30 000 eierne av Gilde/Prior-selskapet har overdrevne forventninger om at Nortura betyr høyere utbetalingspriser. De ser antakelig muligheter til forsiktig rasjonalisering og sterkere produktutvikling, og at mulighetene for å lykkes med dette blir bedre jo større og sterkere selskapet er.

Det samme gjelder i forhold til framtidige internasjonale utfordringer. Vi ser at det rører seg kraftig i kjøttindustrien i våre naboland Finland og Sverige om dagen. Og vi ser at Danmark er i ferd med å få Sverige som et av sine viktigste eksportmarkeder for svinekjøtt.

Selv om norske bønder foreløpig kan leve i ly av en annen importbeskyttelse enn våre naboland, så er det viktig at Nortura er oppegående og strategisk tenkende rundt disse problemstillingene. Det har vært stille fra konsernledelsen når det gjelder det som skjer i våre to naboland. Og det er naturligvis forståelig at en ikke kringkaster sensitiv strategisk tenkning. Men vi tror det er bra for Nortura, både i forhold til nasjonale og internasjonale utfordringer, at konsernstyret nå styrkes med tillitsvalgte fra egg- og fjørfekjøttbransjen. Det trengs enda flere markedssensitive bønder i styre og stell.

 

Fakta om Nortura BA

• De fusjonerte selskapene i Nortura BA (Prior og Gilde) får en konsernomsetning på cirka 15 milliarder kroner i året. • Norturas mål er å lansere 100–150 nye produkter hvert år. En effektiv industri styrker grunnlaget for norske arbeidsplasser, og sikrer avsetning av råvarer for 30 000 aktive bønder. Merkevarene fortsetter under samme navn som før, sier konsernsjef Axel Krogvig. • Nortura har 7000 medarbeidere, og industriell produksjon i 41 kommuner og 18 fylker. Konsernet er organisert som et samvirke. • Fusjonen ble godkjent av generalforsamlingene i begge selskaper 12. januar 2006. Fornying- og administrasjonsdepartementet gav sin tilslutning 5. oktober 2006. Den 15. november 2006 ble Nortura BA registrert i Brønnøysundregisteret som følge av fusjonen mellom Gilde Norsk Kjøtt BA og Prior Norge BA. • Fusjonen gjøres uten vederlag, og det er Gilde Norsk Kjøtt BA som er den juridisk overtagende part. Fusjonen gjøres med tilbakevirkende kraft fra og med 1 januar 2006. • Nortura BA vil ha en samlet balanse på nær 5,8 milliarder kroner. Nortura BA vil avlegge et årsregnskap for 2006 som er klar 20. februar 2007.