Publisert: 25.11.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Når en ny generasjon toger inn

– Vi prøver å dra dette sammen. Prøver å skape noen felles referanserammer slik at vi ikke snakker forbi hverandre, men rett fram om de samme tingene, sier Marthe Ilseng Spangen.


Når en ny generasjon toger inn

– Vi prøver å dra dette sammen. Prøver å skape noen felles referanserammer slik at vi ikke snakker forbi hverandre, men rett fram om de samme tingene, sier Marthe Ilseng Spangen.

Løten, Hedmark Hun er snart 30 år, og flyttet i sommer fra Oslo og hjem igjen til odelsgården Spangen i Løten sammen med mannen Svein Tore Wadahl. Valget er tatt. De vil overta drifta på hjemgården hennes, og den spreke og idrettshøyskoleutdannete Svein Tore er forberedt på å gå «all in» i gardsdrifta. Også Marthe har bakgrunn fra annet yrke som sykepleier, og jobber fortsatt i halv stilling som det. Siden i sommer har de bodd i en sidebygning på gården, og spaserer bort til grisehuset på et minutt eller to.

 

Sammensatt drift

Det er stor og sammensatt drift på Spangen. For en del år siden sanerte Marthes foreldre grisehuset og la om til kombinert SPF-produksjon. Det er om lag 100 årspurker i fjøset, og cirka 2000 SPF-smågriser selges til en av bygdas slaktegrisprodusenter. Sjøl fôrer de fram 5-700 slaktegriser i året. De har også egen rekruttering i grisehuset, noe som krever både kunnskap, plass og logistiske evner. I tillegg drives det omfattende planteproduksjon på garden, både på egen og leid jord. Cirka 1100 dekar korn og 6-700 dekar med gras er med i omløpet. Førsteslåtten tørkes og selges som høy, mens andreslåtten blir til høyensilasje i firkantbunter. De brukes også cirka 300 kilo grasensilasje i uka i eget grisehus. Til å hjelpe seg har foreldrene hatt solid støtte både i gardskaren Egil Brattbakken, som for det meste har jobbet ute, og Inger Lise Nystykket, som er griserøkteren av de to. Hun har vært i fjøset på garden i 30 år, og kjenner detaljene der bedre enn de fleste.

 

Trekker sammen

– Dette er jo en krevende virksomhet å gå inn i. Hvordan forbereder dere det som skal komme, Marthe? – Nå er det mye som er uklart med hensyn til økonomiske rammebetingelser fra myndighetene i forhold til overdragelse, men planen har vært å gjennomføre dette sammen far (Amund) over en to til fem års periode. Far foreslo at vi skulle gjennomføre cand. pig-utdannelse gjennom Norsvinskolen sammen alle tre, altså Inger Lise i grisehuset, Svein Tore og meg. Nå har vi gjennomgått kursene i smågrisproduksjon og driftsledelse, og avslutter med kurset i slaktegrisproduksjon utpå nyåret. Vi dro også sammen alle tre på Gris i -13 på Hamar i midten av november. Så vil vi bruke de nærmeste åra til å bli kjent med detaljene i alt vi må kunne.

– Noe har du vel fått med deg gjennom å ha vokst opp på garden?

– Ja, men det er jo stadig noe å lære. Det er mye jeg ikke kan om gris, sjøl om jeg stelte og fôret i grisehuset i helger i oppveksten, sier Marthe.

– Og du Svein Tore, du har kanskje vokst opp i en hotellresepsjon på Gålå? Drev ikke foreldrene høyfjellshotell der?

– Det er nok bare delvis sant at jeg vokste opp i hotellresepsjonen, men det er riktig at de drev hotellet der. Nå er det solgt. Men jeg reiste fra foreldrene mine i Sør-Fron da jeg var 17-18 år gammel. Siden vi flyttet tilbake fra Oslo til Løten i sommer har jeg tråkket oppå Inger Lise i grisehuset for å få med meg så mye som mulig. Det er gull verdt å ha en slik ressursperson med seg i den situasjonen vi nå er i, sier Svein Tore.

Også Inger Lise føler at hun hatt god nytte av Norsvinskolesamlingene, hennes lange praktiske erfaring til tross. Det er alltid noe nytt å plukke opp.