Når blir fôrutnyttelsen lav?

Når blir fôrutnyttelsen lav?

Økonomi i slaktegrisproduksjon har klar sammenheng med fôrforbruk. Det er ingen enkle fasitsvar på hva som gir lavt fôrforbruk, men det er mange risikofaktorer som gir høyt fôrforbruk.

I Trondheim hadde både Solveig Kongsrud, Norsvin, Anders Øfsti, FK Agri og Anni Øyen Pedersen fra Danmark foredrag om fôrforbruk hos slaktegris. Kongsrud viste en graf over utviklingen i fôrforbruk i Norge de siste 10 år. I 1996 lå fôrforbruket per kg tilvekst på 2,60 FEg, mens det var 2,66 FEg i 2006. Variasjon mellom beste og dårligste besetning var imidlertid fra 2,2 til 3,6 FEg. Det er mange kroner i forskjell. En forskjell på 0,1 FEg i tilvekst utgjør hele 21 kroner per slaktegris.

Registrer fôrforbruk

Det første en må gjøre hvis en vil bli bedre er å registrere fôrbruket for hvert innsett.

– De fleste følger dårlig med og vet ikke hva fôrforbruket er, sier Kongsrud. Hun tror bare en av ti slaktegrisbesetninger har gode nok registreringer.

Flytting, sykdom og fôring

I Danmark har de også undersøkt slaktegrisbesetninger. Heller ikke der har det vært noen forbedring i fôrutnyttelsen de siste årene. Vanlig fôrforbruk er noe høyere enn i Norge, eller ca. 2,8 – 2,9 FEg per kg tilvekst. Bortsett fra siste halvår har kraftfôrprisen vært halvparten av hva vi har. En økning i tilvekst på 0,1 kg per FEg betyr dermed mindre i Danmark, men siste halvår har tallet vært nær norsk nivå.

I en fersk undersøkelse har danskene gruppert slaktegrisbesetningene i to grupper etter fôrforbruk. De beste hadde 2,75 FEg i fôrforbruk, mens de dårligste hadde 2,92 FEg. Danskene fant en del likheter eller kjennetegn for den «dårligste» gruppa. Risikoen for å havne her var hele fem ganger større hvis de flyttet smågrisen en ekstra gang mellom smågrisavdeling og slaktegrisavdeling. Den var fire ganger større hvis de hadde luftveislidelser som krevde medisinering av hele avdelingen. Den var tre ganger større hvis de hadde kontinuerlig drift i avdelingene, det vil si ikke vask og desinfisering mellom innsettene. Hvis besetningene hadde våtfôr eller hjemmeblanding var det også større risiko for høyt fôrforbruk. Da økte risikoen med ca. 2,5 ganger.

Prosjekt slaktegris i Danmark

På bakgrunn av disse tallene og dagens høye kraftfôrpris har danskene nå startet et prosjekt for å få ned fôrforbruket. Målet er å øke lønnsomheten med 25 kr per slaktegris ved hjelp av lavere fôrforbruk. Det ses på både fôring, ventilasjon i grisehuset og helsetilstand til grisene.

Når det gjelder selve fôringen er det fokus på både våtfôr (se egen artikkel), hjemmemaling, for få eteplasser, fasefôring, drikkenipler samt bruk av enzymer i fôret. Danskene har gode erfaringer med tilsetting av enzymer i fôret, særlig når det brukes mye hvete. Det koster noen kroner, men er i følge danske forsøk lønnsomt.

I Norge har FK Fôrutvikling også testet enzymene, men ikke funnet noen effekt. Årsaken kan være et annerledes kraftfôr som inneholder mer bygg og mindre hvete.

Rett fôr og god start

I Norge er det ikke noe tilsvarende prosjekt på gang, men det er fokus på dette i rådgivningen. Problemet er at det er vanskelig å vite hvilke forhold en skal ha mest fokus på. De samme årsakene som danskene nevner er viktige også i Norge, bortsett fra at vi har få besetninger med hjemmemaling.

– Fasefôring er kanskje mindre gjennomført i Norge. Vi bør undersøke om vi fôrer optimalt. Det blir lett for lite protein opp til 50 kg og for mye etter dette, sier Anders Øfsti. I kombinertbesetninger blir det kompromissløsninger når en velger kraftfôr.

– Ha mest fokus på purker i dieperioden i tillegg til slaktegrisen, anbefaler Øfsti.

I tillegg tror Øfsti og Kongsrud på mer fokus i starten av slaktegrisperioden. Binger må være godt vasket og reingjort. Men de må samtidig ha tørket opp noen dager og vi må ha varme i rommet.

– Temperaturen bør være 20 – 22 grader og vi må bruke noen dager på opptørking, sier Kongsrud. Hun tror i tillegg ventilasjon, pelletskvalitet og type tørrfôringsautomat kan være viktige årsaker.