Stikkord:
Næringsstoffenes innflytelse på fôrkvaliteten
Det nye fôrvurderingssystemet tar utgangspunkt i de enkelte næringsstoffers grunnleggende omsetning og utnyttelse i grisen.
Systemet gir dermed mulighet til å ta med næringsstoffenes spesifikke egenskaper i optimeringen av fôret.
Stivelse er referanse for de andre næringsstoffene i danskenes nye system. Det betyr at energiverdien av de andre næringsstoffene er fastsatt ut fra deres effekt på fôrblandingens samlede energiverdi når de inngår i blandingen i stedet for stivelse.
Dermed blir det i prinsippet mulig å framstille blandinger med nøyaktig det samme forhold mellom fordøyelige aminosyrer og energiverdien, uansett hvilken sammensetning av næringsstoffer du bruker.
Og de viktigste næringsstoffene i svinefôret er;
Stivelse kan betraktes som en ren energikilde. Alle de andre næringsstoffene derimot, har supplerende fysiologiske egenskaper som kan påvirke fôrets fordøyelse, omsetning og utnyttelse i grisen.
Sukker påvirker smaken av fôret, og kan gi høyere fôropptak. Dette kan være særlig viktig hos smågriser, som ofte har for lavt fôropptak. I forbindelse med avvenning er melkesukker særlig viktig.
Proteinets verdi er først og fremst knyttet til essensielle aminosyrer. De fordøyelige proteinene i fôret kan overføres direkte til grisens proteinsyntese og avleiring. Men overskudd av protein er heller ikke bra, fordi den generelle omsetning kan økes, noe som igjen krever ekstra energi.
Fettet i fôret kan også avleires direkte i grisen, og dermed spare omkostninger for fettsynteser fra stivelse og andre kullhydrater og eventuelt overskytende aminosyrer. Fett i fôret gir ofte bedre smak, og kan øke fôropptaket.
Fett reduserer dessuten passasjehastigheten gjennom mage/tarmkanalen, slik at fordøyeligheten av andre næringsstoffer blir mer effektiv. Men et høyt innhold av mettede fettsyrer kan redusere fordøyeligheten, mens for mye umettede fettsyrer i siste del av slaktegrisperioden kan gi uønsket bløtt spekk.
Fermenterbare kullhydrater betyr mye for fôrkvaliteten avhengig av hvilke kategorier griser vi snakker om. Fermenterbare kullhydrater omsettes i mikrofloraen, særlig i blind- og tykktarmen. Høyt innhold kan øke slaktetapet på grunn av økt vekt på tarminnhold og tarmsett. Men for drektige purker som fôres restriktivt kan fermenterbare kullhydrater virke gunstig, fordi de skaper metthetsfølelse. Fermenterbare kullhydrater har vesentlig energiverdi enn fordøyelige kullhydrater.
Ufordøyelig tørrstoff, særlig plantefibre, kan øke tap av næringsstoffer og slik sett være energimessig kostbart. På den andre siden er de med på å sikre sunne og funksjonelle tarmsystemer slik at magesår og forstoppelse unngås. Riktige mengder og typer plantefibre er derfor viktig.