– Næringa saboterer målet

- Næringa saboterer målet

– Vi opplever at svinenæringens ledelse i Nortura, KLF og Animalia har en gå-sakte-aksjon, og med vilje saboterer målet om 10 prosent vaksinering. Det sier sivilagronom og fagleder Marianne Kulø i Dyrevernalliansen.

Tore Mælumsæter Hun etterlyser intensivert arbeid fra næringens side for å redusere omfanget av kirurgisk kastrering.

– Vårt utgangspunkt for å satse på vaksinen Improvac er å bedre dyrevelferden for gris. Vaksinen er eneste tilgjengelige løsning for å nå målet om avvikling av kirurgisk kastrering. Dette er Animalia og kjøttbransjens ledelse enige i. Å få evaluert om vaksinen kan erstatte kirurgisk kastrering krever imidlertid bred nasjonal utprøving. Det er ikke nok å involvere et fåtalls slakterier som allerede har litt erfaring. Det er behov for å sette et nasjonalt mål om at alle landets svineslakterier skal skaffe seg kompetanse og erfaring med Improvac, mener Kulø. Hun tar utgangspunkt i at svinenæringens arbeidsgruppe i november i fjor fikk i oppdrag av Landbruks- og matdepartementet å lage en plan for å redusere omfanget av kirurgisk kastrering. I februar i år ble det i arbeidsrapporten slått fast at “bransjen er innstilt på å forplikte seg til en målsetting om 10 prosent omfang av vaksinekastrering innen utgangen av 2015”.

– Var ikke dette et skritt i riktig retning?

– Jo, men det har vist seg å ikke være forpliktende nok. Bransjen forpliktet seg ikke til en konkret plan for hvordan bruken av Improvac skulle økes, og så langt i år er andelen vaksinerte griser kun seks prosent. Dessuten har ingen nye slakterier skaffet seg erfaring, utenom Jens Eide. Vi mener at alle landets svineslakterier bør med nå i 2015. Vi mener også at organiseringen av arbeidet på det enkelte slakteriet må bli bedre, slik at én konkret person blir hovedansvarlig for å skaffe seg kompetanse om vaksinen og legge til rette for utprøving. Ellers blir gjerne lite gjort, sier Kulø.

I arbeidsgruppens rapport ble det lovet informasjons- og motivasjonstiltak ovenfor veterinærer og produsenter.

– Vi ser slike tiltak i svært liten grad er gjort. Kjøttbransjen må aktivt imøtegå alle de negative og gale påstander om vaksinen i landbruksmedia. Når disse i stor grad blir stående uimotsagt, svekkes motivasjonen hos produsentene. Animalia bør for eksempel aktivt gå ut og forklare hvorfor vaksinen ikke er kjemisk kastrering eller innebærer høyere risiko for kjøtt med rånelukt på markedet. Eventuell økt risiko for prøving og feiling nå i utprøvingsfasen bør tilsvarende kompenseres med økt andel stikkprøver, og fjerning av straffegebyret. Slik vil produsentene kjenne seg trygge. Det må også tas tak i arbeidsgruppens kommentarer om at forbrukerne kanskje vil være skeptiske til Improvac. Det er ingen studier eller faglig grunnlag for å hevde dette. Dagens praksis er en tikkende bombe omdømmemessig, siden forbrukere flest nok ville blitt opprørt hvis de fikk innsikt i den unødvendige lidelsen kirurgisk kastrering innebærer. Vaksinen er et framskritt for dyrevelferden, og innebærer mindre risiko for sviktende omdømme, sier fagleder Marianne Kulø i Dyrevernalliansen.