Naboland i akutt krise

Svenske og danske slaktegrisprodusenter får ikke dekket sine variable kostnader, og smågrisprodusenter sliter med å få solgt smågrisene til rett vekt og tidspunkt, for ikke å snakke om til rett pris.

På kort tid har det inntrådt en kriseliknende stemning i begge nabolandene våre. Vår danske fagbladkollega Svin bruker hele 35 sider av siste nummer på å gi råd om hvordan danske svineprodusenter kan takle aksellererende fôrpriser. I august var danskene frustrerte over fôrpriser på DKK 1,50 per fôrenhet svin. Nå snakker danskene om et nivå på 1,90, men fortsatt har de ingen garanti for at pristaket er nådd. Noen kaster inn håndkleet umiddelbart. Andre må bite tennene sammen, og kanskje belåne siste rest av friverdi hos kredittinstitusjonene. Melodien er at den rette kvinne eller mann kommer gjennom også denne lavkonjunkturen. Valget står mellom avvikling eller utvikling.

Stemningen hos söta bror er alt annet enn søt. Svineprodusentene blør fordi kjøttindustrien er bundet av langsiktige prisavtaler med dagligvarebransjen. Dermed vil det ta lang tid å øke avregningsprisene fra dagens nivå på vel 12 svenske kroner kiloen.

Dette er både trist og tankevekkende. I Norge kan vi konstatere at norske forbrukere kjøper mer kjøtt enn noensinne, til tross for en utskjelt jordbrukspolitikk med avtalte målpriser og det hele. Kanskje skal forbrukerne være glad for at det er pristak på kjøttprisene i Norge etter hvert som tida går. Den norske politikken gir også større kontroll over fôrkostnadene enn hos nabolandene våre, og både forbrukere og produsenter høster i øyeblikket fruktene av det. Men også for norske svineprodusenter gjelder de samme økonomiske lover som for svenske og danske; kraftig kostnadsøkning uten økning i avregningsprisene ville gitt akutt åndenød også her.

Slik sett puster vi i samme luft.