Nå møter Norsvin rosinbakken

Nå møter Norsvin rosinbakken

– Vi ser flere av dine hjertebarn her. Men hvis du skal prioritere, hvilket av dem tror du vil bli stående som viktigst i historisk perspektiv?

– Det vil nok være omleggingen av Norsvins avlsarbeid i perioden 90-93, fordi det som ble gjort har dannet grunnlaget for vår internasjonale suksess 15 år senere.

– Og framover? Hva vil, ved siden av eksportarbeidet, prege Norsvins arbeid mest de nærmeste 10 – 20 åra?

– Biobanken og satsing på ny teknologi i avlsarbeidet vil være de klart viktigste områdene. Vi er jo midt oppe i teknologisatsingen gjennom det nybygget som i disse dager er påbegynt ved rånetestingsstasjonen Bjørke i Vang. Vi får nytt testsystem og ny rånetesting med ny teknologi (datatomograf). Vi tar også i bruk ny teknologi i målingen av kjøttkvalitet. Biobanken kommer også til å prege framtida sterkt, fordi den blir et viktig verktøy for oss nettopp når vi tar i bruk ny teknologi. Biobanken blir også viktig når det gjelder viten og kunnskapsoppbygging om bruk av gener. Summen av disse to nyvinningene er at presisjonen i utvelgelse av avlsmateriale vil øke.

– Alle som har hørt foredragene dine og kjenner deg vet at du ser store offensive muligheter for norsk svineavl. Det skorter ikke på upsides. Med hva med downsides? Hvor ligger den største risikoen i Norsvins offensive satsing?

– At en ikke har sterkt nok trykk på forskning og utvikling som et internasjonalt avlsselskap. Skal Norsvin overleve som et internasjonalt avlsselskap må organisasjonen ta hovedvalg i forhold til satsingsområder. Dette, opp mot Norsvins rolle som interesseorganisasjon for norske svineprodusenter, blir en veldig krevende balansegang.

– Men så langt har denne balansegangen gått bra?

– Ja, men det er nå Norsvin starter på rosinbakken. Det er der en kan risikere å møte veggen. Rosinbakken er den du møter når du har gått langt og begynner å bli sliten. Det trengs påfyll og ny energi for å komme først opp bakken, og fortsatt ha krefter til å fullføre løpet som fortsatt har langt igjen til mål. Det er først nå at Norsvin for alvor vil møte motkreftene. Det er først nå at større konkurrenter er i ferd med å bli oppmerksom på vår posisjon. Det er i tida framover at Norsvin vil møte de mest kritiske og krevende kundene. Behovet for raskt å kunne omstille organisasjonens kompetanse er stort. Og det er nå Norsvin vil møte behovet for tålmodig kapital. Behovet for spisskompetanse øker, og det er svært begrenset hva som finnes av genetikere her hjemme.

– For å bruke et bilde som er kjent for deg: Kan vi si at Norsvin er omtrent ved Kvarstadsetra, altså midtveis i Birkebeinerrennet mellom Rena og Lillehammer, der hvor den tyngste og lengste motbakken kommer opp mot Midtfjellet?

– Det kan du gjerne si. Når du er sliten og møter motbakkene, så sitter veldig mye i hodet. Det er da det blir viktig å mobilisere energien i fellesskapet i Norsvin. Jeg er sikker på at Norsvin har det grunnlaget som trengs for å komme først opp bakken. Men vi vil møte motstand og motkrefter.

– Rent personlig, er det vemodig å forlate Norsvin etter så mange år i en nøkkelrolle?

– Jeg føler nok et visst vemod, fordi Norsvin på mange måter har vært en del av familien min i så mange år. Da ungene hørte at jeg skulle slutte, så spurte de; ja, men går det an da? Likevel har jeg en stor indre glede over alt jeg har fått lov til å være med på i så mange år. Det er en utrolig sterk innovasjonskultur i denne organisasjonen. Men for min egen del så ser jeg også utviklingsbehov for meg som menneske. Dette kan være et bra tidspunkt for å prøve seg på noe nytt, sier Olav Eik-Nes.

Olavs Norsvinløype

Kom fra Mo jordbruksskole i Førde, hvor han som instruktør hadde ansvar for blant annet skolens foredlingsbesetning på gris, da han ble ansatt som stasjonsleder på Særheim i Rogaland den 14. juli 1981. Tre år senere ble Eik-Nes konsulent i avlsavdelingen på Hamar, og jobbet med unggrismåling og avlsarbeid i felten. Etter seks år i denne jobben ble han konstituert som avlssjef i Norsvin av daværende direktør Torbjørn Almlid, som nok gjerne ville kjøre en liten unggrismåling på den potensielle avlssjefen. I denne perioden tok Olav Eik-Nes hovedfag i avl på Ås, som han ikke hadde gått. Det tok ikke et år engang før Olav fikk jobben som avlssjef. Ti år senere, i 2000, slo Norsvin sammen avls- og seminavdelingen, og Eik-Nes ble avls- og seminsjef. Fra 2001-05 var han daglig leder i FoU-selskapet Geninova i 40 prosent stilling. Han fungerte også som daglig leder i Biobanken i to år etter starten fram til det ble ansatt ny leder i fjor. Han har hatt en rekke styreverv både som medlem og leder, for eksempel i Avelspoolen, Team Semin, Geninova, Kjøttbøndenes Forskingsfond (Sverige), European Association of Animal Producers (EAAP), Norvin USA og Norsvin International. Han kommer til å fortsette i noen av vervene, blant annet i det internasjonale selskapet. Olav har også mottatt Helge Bækkedals ærespris, og han fikk den første Norsvinprisen i 1993.

Men Eik-Nes er ikke bare opptatt av gris. Han har vært komunestyrerepresentant i Stange, ledet Ottestad Idrettslag, og tatt sju merker i både Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet. Olav har med andre ord også vært en sterk støttespiller i knallharde interne bedriftsidrettskamper mellom Norsvin og Geno.