Nå må Tine fortelle sannheten om lønnsomheten i mysetørkefabrikken!

Tine nekter eierene opplysninger som viser økonomien i dette prosjektet. Jeg har tidligere brukt Tine sine egne tall, og regnet ut at dersom det blir bygget mysetørke, taper vi som melkeprodusenter 10 øre per liter melk. Nå har jeg fått enda mer informasjon, og ser at vi kommer til å tape mye mer. Mysetørka som er planlagt i Verdal er kostnadsberegna til ca 300 millioner kroner, men anbudsberegninger pluss div. tilleggskostnader viser at prisen vil komme til å overstige 1 milliard kroner!

Tine beregnet i november 2007 at det var lønnsomt å bygge mysetørke. De tok utgangspunkt i en pris på ca kr 30 per kg WPC (proteinpulver). Dette var basert på et historisk høyt prishopp sommeren 2007. Det blir nå produsert WPC av mysen fra meieriet i Verdal, og prisen til Arla forrige kvartal var kr 11,43 (1,65 dollar). Det går med 180 liter ukonsentrert (5 – 6% tørrstoff) myse for å produsere 1 kg WPC. Samme mysemengde solgt som fôr til «halv kraftfôrpris» er verd kr 19,-. Med denne forutsetningen vil det si at for hvert kg pulver som blir produsert, taper Tine ca kr 7,50 + tørkeutgiftene på ca kr 5,50 (sannsynligvis mer). Tilsammen minst kr 13,-. Tine har problemer med å få salg på dette pulveret, og på Berkåk ligger det nå 250 tonn på lager. Dersom dette selges til dagens pris, betyr dette et tap på minst 3,25 millioner kroner! Dette viser at Produksjonen av WPC blir et tapsprosjekt selv om prisen på WPC skulle stige med 100 %!

Tørking av WPC er en forholdsvis enkel sak, og det er en kompetanse som Tine har. Tine har også stor produksjonskapasitet for dette. Tines plan er også å tørke PP (melkesukker) av mysen. Dette vil føre til at tapet forsterkes ytterligere. Pga. at Tine ikke har utstyr for dette, vil de bygge fabrikker i Verdal og i Rogaland som skal tørke inn all mysen fra Sømna i Nordland og hele sør-Norge. Dette er en krevende prosess. Tørking av PP er kostbart. Tine har ikke kompetanse for dette, og det er også tvil om Arla innehar fullstendig kompetanse. Det er derfor også av denne grunn et risikabelt prosjekt.

Hvordan kan våre tillitsvalgte i Tine forsvare denne satsingen? Fra tillitsvalgte i Tine midt-Norge får vi høre at dette er lønnsomt selv med de pulverprisene som vi har nå. Hvor mye informasjon får egentlig de tillitsvalgte ? Er de fullstendig styrt av de ansatte i ledelsen? Jeg oppfordrer alle tillitsvalgte i Tine å sette seg inn i saken, så de slipper å spre usannheter til eierne. Lønnsomheten i landbruket er for dårlig. Vi arbeider lange dager med lite lønn. Vi prøver å effektivisere driften på forskjellige måter, men inntjeningen er for dårlig. Målprisene er sprengt, tollvernet er maksimalt utnyttet, og i jordbruksforhandlingene er det vanskelig å oppnå noe som monner. Samtidig er det ingen begrensninger på hvordan våre innsatskostnader stiger. Da er det frustrerende å oppleve at Tine ikke viser større forretningssans. Er denne saken representativ for hvordan andre saker blir behandlet i Tine?

Tine må ikke forsømme sin viktigste oppgave. Det er å gi best mulig melkepris til produsentene.