– Nå må det satses på svensk svineavl

- Nå må det satses på svensk svineavl

– Vi har lyst til å doble purketallet. Men det er ikke lett å investere når vi ikke vet om vi skal drive en vanlig bruksbesetning eller en avlsbesetning, sier Jan Vallgårda.

Kona Marianne, svigerinnen Lena, Olle, Helen og Jan driver en avlsbesetning på 170 yorkshirepurker gjennom Vallrum Lantbruk AB i Sala kommune, cirka 12 mil nordvest for Stockholm. Det er også betydelig planteproduksjon på den gode jorda, som for en stor del eies av Uppsala Universitet.

Vil ha svensk avl

– Det er mange gode argumenter for svensk griseavl etter mitt syn. Men jeg etterlyser sterkere vilje til satsing. Vi trenger å sette oss konkrete og langsiktige mål. Det er gode populasjoner av yorkshire og hampshire i Sverige, og det er viktig at vi beholder og videreutvikler den avlskompetansen vi har. Mister vi avlskompetansen, så mister vi også interesse og faglige drivkrefter som er avgjørende for utvikling og framgang, sier Jan Vallgårda til Svin.

Det er en veldrevet og trivelig grisebesetning på Vallrum. Avlsbesetningen har gjennomført løsdrift, og fødebingene er romslige og velfylt med torvstrø. Klimaet og luftkvaliteten er helt upåklagelig, og grisene ser både spretne, rene og friske ut.

Da de nye fødeavdelingene ble bygd i 1995 var en besetning på 170 purker stor i Sverige. Nå er den ikke det lenger. Vallrums yorkshireavlsbesetning er i dag en av de minste. Vallrum Lantbruk AB er på mange måter ved en korsvei når det gjelder grisen. Men det er allerede investert halvannen million kroner i nytt korn- og kraftfôranlegg med god kapasitet, så viljen til å utvikle svineproduksjonen på eiendommen er så absolutt til stede.

Ulike alternativer

Spørsmålet er imidlertid hva slags produksjon som skal drives på eiendommen i framtida.

– Vi har forskjellige utviklingsalternativer, men slik det er nå så vet vi jo ikke om det blir svensk yorkshireavl i fortsettelsen eller ikke. Det er nokså stor forskjell på krav til investeringer i en utvidet avlsbesetning eller en utvidet bruksbesetning. Det siste alternativet vil kreve atskillig mindre bygningsarealer og investeringer. Vi bruker som sagt 280 hektar jord i dag, hvorav vel halvparten eies av Uppsala Universitet. Dette er rett og slett gustaviansk arvegods. Gustav den 2. Adolf ga i sin tid store jordarealer, over 350 gårder, til universitetet i Uppsala. Avkastningen av disse jordeiendommene skulle gjøre universitetet billigere for studentene. De eide på det meste over 50 000 hektar, og de eier hovedgården her på Vallrum, forteller Jan.

Slå sammen og utvide

– Du planlegger et jordbrukssamarbeid med Mats Ingvarsson?

– Ja, han driver en gård ikke er så langt unna. Også denne eiendommen, med cirka 140 hektar jord, er Uppsala universitetseiendom. Planen var å slå sammen jordveiene, slik at vi til sammen vil drive drøyt 400 hektar. Men det store spørsmålet er naturligvis om vi fortsatt kan drive med svineavl på gården, eller om vi må legge om til å drive en bruksbesetning. Jeg kunne godt tenke meg å doble purketallet.

– I dag selger dere om lag 1000 drektige ungpurker i året?

– Ja. Vi selger omtrent like mange drektige renrasete yorkshirepurker som hybridpurker (LY). 

– Er svenske bruksbesetninger i sin alminnelighet interessert i det som rører seg i svensk svineavl for tida?

– Nei, ikke bruksbesetningene. De er først og fremst opptatt av å få gode og funksjonelle dyr. Det skjer ingen stor debatt i Sverige om svineavlens framtid. Tidligere, da Quality Genetics var eid av Swedish Meats, var det større interesse for dette. I dag domineres avlsselskapet (Nordic Genetics) av finske interesser, og debatten har nesten forstummet.

Vet ikke hva som skjer

– Hva tror du skjer med svineavlen i Sverige?

– Akkurat nå er det ingen som riktig vet hva som vil skje. Vi yorkshireavlere har involvert oss i debatten på det svenske nettstedet www.grisportalen.se, og vi fikk nylig et svar av ordføreren i Quality Genetics som jeg ikke synes det var så lett å bli klok på. Jeg synes jo ikke det var så himla smart av Norsvin å si opp avtalen med QG i juni, men nå er det historie. Lenger tilbake, den gangen QG var kooperativt, hadde vi også en debatt om QG og Avelspoolen. Den gangen mente jeg og mange med meg at det hadde vært smart å prøve å slå sammen QG og Avelspoolen. Jeg tror ikke det hadde vært like lett å droppe svensk svineavl om det hadde skjedd. Men nå må vi forholde oss til situasjonen som den er. For noen uker siden hørte jeg at det ikke skulle tas inn dansk avlsmateriale, men nå er jeg sannelig ikke så sikker lenger. Hvis Nordic Genetics først bestemmer seg for å ta inn dansk duroc til Finland med den helserisikoen det fører med seg, hvorfor ikke like godt også ta inn landrase og yorkshire fra Danmark med det samme? Hvis det går bra etter et par år i Finland, er jo veien kort over til Sverige.

Håper det blir en løsning

– Hvordan er din avlsavtale i dag?

– De svenske yorkshireavlsbesetningene har ingen avtale med Nordic Genetics, men med Quality Genetics. Men dette selskapet driver jo ingen avl lenger. Det er sagt at nye kontrakter skal inngås før jul, men det er ikke lenge til. Jeg vet at det skal føres diskusjoner blant annet med Norsvin, men utfallet av debatten vet vi jo ikke. Da er det ikke så lett å planlegge utvidelser av svineproduksjonen på gården.

– Hvilken løsning vil du helst ha?

– Vi har en bra populasjon av ykroshire og hampshire i Sverige, og jeg mener jo at det er viktig for Sverige å drive svineavl også i fortsettelsen. Men da må det satses, sier Vallgårda.

Det unggrismåles 1250 dyr per år i yorkshirebesetningens hans. Det er som sagt knapt 170 purker i bestningen, som har seks puljer med 28 purker som griser i hver pulje.