Nå må det bremses!

Markedssituasjonen for svinekjøtt er meget alvorlig, verre enn den har vært på lenge. Prognosene for 2007 sier at det kan bli over 10 000 tonn i overskudd neste år.

En ubalanse i markedet slik som vi har i dag, og som kan bli enda verre i 2007 fører til at svineprodusentene taper utrolig mye penger. Slik situasjonen er nå taper en kombinert produsent som produserer opp mot konsesjonsgrensa over 300 000,- kroner i forhold om markedet hadde vært i balanse og vi hadde kunne ta ut målpris. Vi har i dag en pris som ligger ca 3,15 kroner under det den kunne ha gjort ved balanse. Vi ligger ca 1,15 kroner under målpris. I tillegg kommer ca 2,- kroner av omsetningsavgiften som går til ekstraordinær markedsregulering (omsetningsavgifta er nå 2,70, og i et balansert marked ville den ha vært ca. 70 øre).

Det har vært en klar økning av antall inseminasjoner i år i forhold til i fjor. For første halvår ligger vi 4,8 % over fjoråret, og i de tre siste månedene ligger vi ca. 6,0 % over. Disse inseminasjonstallene er høyere enn forutsatt i prognosene. Det betyr at overskuddet i 2007 kan bli enda høyere enn 10 000 tonn!

Vi har et meget stort produksjonspotensiale ute i vårt produksjonsapparat. Etter at konsesjonsgrensene ble hevet har mange utvidet produksjonen, og vi har fått nye produsenter, både enkeltvis og purkeringer. Med dagens slaktevekter har vi et for stort purketall. Enten må slaktevektene ned, ellers så må purketallet ned.

Samtidig er det viktig at salget øker. Hva er årsaken til at vi spiser så lite svinekjøtt her i landet? Forbruket av svinekjøtt er under halvparten av hva det er i Danmark. I Finland og Sverige spiser hver person 50 % mer svinekjøtt enn oss. Markedsføringen av svinekjøtt i Norge holder et meget høyt nivå, men vi kunne gjerne ønske oss enda mer reklametid i TV og radio.

Derimot svikter det en del på detaljleddet når det gjelder salg av svinekjøtt, i veldig mange butikker er det altfor dårlige ferskvaredisker, og et altfor dårlig utbud av fersk svinekjøtt! Her ønsker jeg at Gilde og de andre markedsaktørene presser på for å få utbudet enda bedre, vi forventer at når vi har for mye svinekjøtt, så burde det bugne av lekre svinekjøttprodukter i alle butikker uansett om de heter Rimi, Rema eller Meny!

Nå gjelder det at alle i næringen tar et felles ansvar for å få markedet i balanse igjen! Vektene må ned umiddelbart. Her får nå både produsentene og slakteriene kompensasjon hvis man senker vektene.

Gilde Norsk Kjøtt sine noteringer inneholder en heving av vektgrensene for slaktegris. Fra 14. august gis det nå topp-pris på slaktegris opp til 77,0 kg slakta. Tidligere vektgrense var på 75 kilo. Hevingen skjer i en periode med overproduksjon av svinekjøtt. GNK, som har ansvar for å regulere markedet, har her fått et stort dilemma. På den ene siden skal de konkurrere om svineprodusentene, og på den andre siden skal de forvalte tiltak som sikrer markedsbalanse. Ved siden av pris, har slaktevektene bestandig vært den viktigste måten å styre produksjonen på. GNK har tapt markedsandeler den siste tiden, og noe av årsaken kan være at konkurrentene har høyere slaktevekter. Ved å heve slaktevektene i en periode med overproduksjon, signaliserer de at de ikke lenger har råd til alene å ta ansvar for at markedet er i balanse. Norsvin er svært spent på hvilken effekt dette vil ha på markedssituasjonen.

Det understrekes at ordningen med kompensasjon for å reduseres slaktevektene fortsatt gjelder, selv om vektgrensene nå er hevet. Det er fortsatt mer lønnsomt å redusere vektene enn å øke dem opp til de nye vektgrensene. For hver kg den gjennomsnittlige slaktevektene reduseres, gis det en kompensasjon på kr 10 per kg. De marginale kostnadene ved å produsere én kg med kjøtt på en gris med 75 kg slaktevekt er ca. 14 kroner. Du tjener kun 4–6 kroner per kg ved å øke vektene opp til ny grense, mens du altså tjener 10 kroner ekstra per kilo ved å redusere vektene under fjorårets nivå.

Hvis ikke de iverksatte tiltak fra markedsregulator, og en eventuell frivillig reduksjon fra den enkelte svineprodusent blir stor nok slik at produksjonen bremses, vil prisen måtte settes enda mer ned enn i dag! Norsvins klare råd til sine medlemmer er derfor: Følg opp tiltakene fra markedsregulator og reduser i tillegg litt i produksjonen!

Samtidig vil vi også oppfordre alle slakterier til å redusere vektene for topp-pris slik at vi nå kan få en skikkelig dugnad i hele næringen for å få markedet i balanse igjen så raskt som mulig! Det er et tankekors at konkurransen om svineprodusentene mellom slakterisamvirket og de frittstående slakterier fører til at markedsreguleringen svekkes, og den store taperen blir svineprodusentene.