Nå får også grisen sin egen fôrkarusell

Nå får også grisen sin egen fôrkarusell

Skepsisen er til å ta og føle på i etablerte danske svinemiljøer, men nå kommer fôrkarusellen også for gris. Står vi overfor en ny revolusjon i svineholdet, eller snakker vi om keiserens nye klær?

Svaret får vi antakelig ikke før om noen år. Men det danske firmaet Tabree Aps søker nå etter sju slaktegrisprodusenter som vil være robotverter for det nye systemet. Systemet er utviklet og patentert, og det gir muligheter for individuell robotfôring. Selskapets fôringsrobot er utviklet og fungerer allerede i et eksisterende grisehus på Djursland i Danmark. Tanken er å få med sju danske robot-verter som skal bidra til å utvikle systemet.

KRAFTIG EFFEKTIVISERING

Systemet åpner for en gedigen automatisering og effektivisering av svineproduksjonen. Det sparer plass og kostnader, og det skal etter hvert gjøre dataflyten så enkel at du kan gå fra pasienten som ligger på sykehuset med for eksempel salmonellainfeksjon og spore middagen med svinekjøtt tilbake til det enkelte dyr. Miljø og dyrevelferd skal også få gevinster med det nye systemet, hvis alt går slik man håper. Det er Jesper Kristoffer Larsen som er drivkraften i utviklingen av det nye grisekonseptet, som også ble presentert av Norsvin Vestfold på et møte i juni.

INDIVIDUELL FÔRING

Firefaset fôring av slaktegris, kombinert med kjønnsdelt fôring mellom kastrater og purker skal ikke være noe problem. Men systemet er også tenkt brukt til purker. Robotfjøset slik det ser ut på selskapets tegnebrett nå er på 45 x 26 meter. Det baserer seg på løsdrift, og fjøset sparer nærmere 100 kvadratmeter per storbinge med krybbe- og gangareal. Arealet til roboten krever imidlertid 30 kvadratmeter.

Hvis unggrisen settes inn ved 35-40 kilos vekt bør en kunne kjøre inntil fem innsett i året per robot, mener selskapet. Det gir en teoretisk kapasitet på svimlende 6 500 griser ved alt ut, alt inn. Hvert 15 sekund ruller en ny gris med transponder i øret inn på fôrkarusellen. Systemet åpner for individuell fôring, og automatisk utsortering og utslusing av dyr som kan antas å være sjuke, slaktemodne eller ønskes utsortert av andre grunner. Du skal dermed kunne enkelt kunne optimalisere fôringa for kastrater, purker, råner og avlsdyr for å nevne noe. Opptatt vannmengde blir registrert. Foreløpig er systemet utviklet for tørrfôring, men det skal også kunne takle våtfôring.

Noe av poenget med dette systemet er at optimalisert fôring gjør at grisene vokser fortere. Grisene bør føle seg mette det meste av tida om dette systemet skal fungere.