Nå er gode råd dyre

Den kraftige veksten skyldes at prognosene for tilførsler av svinekjøtt er justert opp én prosent siden sist, parallelt med at engrossalget er justert ned tilsvarende. Bak disse tallene er det lagt til grunn at bedekningene går ned én prosent, men det forventes fortsatt økning i produksjonseffektiviteten på litt over to prosent. Det er også forutsatt at slaktevektene blir vel én kilo lavere i år enn i 2017.

Direktør Ole Nikolai Skulberg i Totalmarked kjøtt og egg karakteriserer den nye situasjonen som krevende overfor Svin. Han er forsiktig med å antyde hva som vil skje med omsetningsavgiften og prisutviklingen i sommer, men konstaterer nøkternt at det er lite som tilsier lavere omsetningsavgift og høyere priser. I slutten av mai innstiller styret i Totalmarked kjøtt og egg på forslag til tiltak overfor Omsetningsrådet, som treffer beslutninger på sitt møte den 22. juni.

Situasjonen er med andre ord svært krevende med de virkemidlene som står til rådighet, og enda verre blir det om to og et halvt år når alle eksportmuligheter faller bort. I tillegg skal vi fase inn en ribbekvote fra EU på 300 tonn. Partene i jordbruksoppgjøret må nå enes om nye verktøy som aktørene i markedet kan ta i bruk.

Vi må derfor gjenta samme budskap som i forrige nummer; purketallet må ned i tida framover. Vi trenger ikke etableringsforbud for å hindre nyetableringer, fordi de økonomiske realitetene nå er slik at dette stopper seg sjøl. Parallelt med dette må det leveres lettere slaktegriser.

Men framfor alt må produsentene få lov til å bruke nye verktøy i markedsreguleringen framover for å unngå nye ragnarokk i svinekjøttproduksjonen. Næringa må få rett til å gjennomføre produksjonsregulerende tiltak når det er nødvendig, for eksempel ved å begrense antall smågriser eller purker, uten å bli beskyldt for konkurransevridning. Det må også utvikles støtteordninger til investeringer for å styrke næringas bærekraft, dyrevennlighet og helse.

Fortsatt utforbakke

Lønnsomheten i svineproduksjonen fortsetter dessverre den gale veien. Lønnsomhetskalkylen for 2017 som presenteres i Grisebørsen viste nedgang i lønnsomheten sammenliknet med 2016, til tross for lavere fôrforbruk hos slaktegrisene og flere avvente per årspurke. Og det blir ikke bedre i 2018, snarere tvert imot.

I fjor var det reduserte smågris- og slaktegrispriser som var hovedforklaringen. I år fortsetter lønnsomhetsnedgangen, og nå er det særlig overproduksjonen som tar strupetak på økonomien. Den forsterker prisreduksjonene, og dette kommer parallelt med økte kostnader, ikke minst på kraftfôr.

På starten av dette året skjedde det også en annen viktig ting som ikke minst slaktegrisprodusentene må merke seg. Samtidig med at slakteprisen økte 22 øre per kilo i januar, endret Nortura prisløypa for slaktegris slik at prisen nå faller med 80 øre per kilo når slaktevekta går over 83 kilo, og ytterligere 80 øre når den passerer 85 kilo. Samlet gir dette et trekk for slaktegris fra 83,1 kg til 90 kg på 160 øre per kilo. Over 90 kilo trekkes det ytterligere ei drøy krone kiloen.

Dette er en stor endring i forhold til tidligere. For dette betyr at høyeste pris nå gis i intervallet 67,1 – 83 kilo. Snittvekta har gått noe ned, men fortsatt leveres det mange slaktegriser med slaktevekt over 83 kilo.

For deg som produsent blir det med andre ord enda viktigere økonomisk å levere å levere jevne griser med slaktevekter under 83 kilo.