Publisert: 02.04.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Mykotoksiner i korn

Omtrent hvert femte år er det problemer med høgt innhold av mykotoksiner i norsk korn grunnet åkermuggsoppen Fusarium. I havre er problemene størst, dernest kommer bygg og så hvete.


Mykotoksiner i korn

Omtrent hvert femte år er det problemer med høgt innhold av mykotoksiner i norsk korn grunnet åkermuggsoppen Fusarium. I havre er problemene størst, dernest kommer bygg og så hvete.

 

BIOLOGI HOS SOPPEN FUSARIUM

Soppslekta Fusarium inneholder mange arter. Flere av disse kan angripe korn og andre jordbruksvekster. Fusarium-smitte overlever på døde planterester i åkeren, og kan i tillegg følge såkornet. Soppen spres ikke systemisk gjennom planten, men overføres med sporer fra jordoverflaten til akset. For at smitten skal etablere seg, må det være nedbør eller rikelig med fuktighet under blomstringen av kornet. Soppen gjør større skade hvis plantene er tørkestresset før blomstring eller hvis temperaturen er høy etter smitting.

 

RESISTENS MOT FUSARIUM I KORN

I hvete har en funnet sterk resistens mot Fusarium fra Kina, Brasil mm. I bygg og havre er det vanskelig å finne slik resistens. Resistensen kan gi toleranse mot avlingsnedgang, økt korn- kvalitet og lågere innhold av mykotoksiner. Det er en langsiktig oppgave å få den «eksotiske» resistensen inn i en norsk type, men vi benytter bioteknologiske metoder for å effektivisere dette arbeidet. Et alternativ er å benytte den resistensen som finnes i tilpasset materiale. Denne er svakere, men i GRAMINOR har vi lykkes i å samle flere slike gener med sikte på å utnytte resistensen i foredlingsarbeidet. Kornsorter kan i større eller mindre grad unnslippe angrep av Fusarium ved hjelp av stråstyrke, langt strå, blader som dekker godt, glissent eller nikkende aks, lukket blomstring og ekstrusjon av støvknapper.

Mjølner og Portal har bedre resistens enn andre norske sorter; nivået er noe lavere enn i den tyske sorten Petrus. En foredlingslinje fra krysningen SvP72017/Mjølner har sterk resistens, men her kreves forbedringer i agronomi før en sort kan komme på markedet.

 

EFFEKT AV DYRKINGSTEKNIKK

Muligheten for å bekjempe Fusarium ved vekstskifte er ikke mye undersøkt i Norge. Av de vekster som dyrkes hos oss i dag, er det bare oljevekster som har stor effekt. Mais er svært mottakelig og bør unngås som forgrøde. Redusert jordarbeiding betyr økte problemer med Fusarium i fuktige år på Østlandet og i de fleste år i Trøndelag. Økt N-gjødsling fremmer utvikling av soppen. Dette skyldes både en direkte effekt av N, og økt legde som betyr at en er mer utsatt for fuktighet. Bruk av bredspektrede plantevernmidler som er i handelen i dag (propiconazole, strobiluriner etc.) virker mot mjøldogg og bladflekksykdommer, men har liten eller ingen effekt mot Fusarium. Derimot vil angrepet av Fusarium øke når slike midler brukes i tiden før kornets blomstring, antagelig pga. redusert konkurranse fra andre sykdommer og mikroorganismer. Noen nye plantevernmidler som er under utprøving, har en delvis effekt mot Fusarium, men behandling må skje under blomstringsperioden for at disse skal ha effekt. Dersom slike midler kombineres med sorter som har ufullstending resistens, kan en effektiv beskyttelse oppnås. Tidlig høsting er viktig fordi fuktige forhold på et sent stadium kan gi økt infek- sjon og toksininnhold dersom Fusariumsmitte allerede er tilstede i kornet. Rask nedtørking hindrer økning av Fusariumtoksiner under lagring. Det er ikke mulig å degradere det mest vanlige toksinet DON ved varmebehandling.

 

GEOGRAFISKE FORSKJELLER

Det er viktig å være klar over at høy Fusarium-infeksjon i utgangspunktet ikke er knyttet til geografiske områder. Alle områder og kornåkre er potensielt utsatte dersom klimaet det enkelte året tilsier høy grad av Fusarium-smitte. Det er ofte funnet store variasjoner mellom gårder og felt fra år til år i samme område. Det finnes likevel tendenser til at Solør-Odal er utsatt for Fusarium-angrep i korn. Mulige årsaker er fuktighet fra siltjord, topografi og sinkmangel. I Trøndelag bidrar det fuktige klimaet i de fleste år til problemer. I tørre sesonger vil selvfølgelig også disse områdene kunne unnslippe høye nivåer av Fusarium-smitte og toksininnhold i kornet.

 

Mykotoksiner i halm

Halm er mye brukt som strø til svin. Det er generelt lite problemer med mykotoksiner i kornhalm. Men da svin er så sensitive for toksiner, bør en likevel ta visse forholdsregler. Agnene som følger med halmen, kan ha et høgt toksininnhold. En bør derfor unngå å bruke halm fra utsatte distrikter og/eller i år med nedbør under blomstringen. Fuktighet i slutten av sesongen kan gi toksinproblemer i halm. Halmen bør høstes tidlig og tas fra et område uten legde. Det vil være en god ide å la halm fra tørre år ligge over til senere bruk.