Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Mykotoksiner gav problemer

Hva gjør du hvis purkene plutselig blir matleie og smågristapet øker? Wenche og Tor Olav Erga på Erga i Klepp trodde det først var tilfeldig. Så tok de analyser av fôret.


Mykotoksiner gav problemer

Hva gjør du hvis purkene plutselig blir matleie og smågristapet øker? Wenche og Tor Olav Erga på Erga i Klepp trodde det først var tilfeldig. Så tok de analyser av fôret.

 Det startet ved juletider på en gård i Klepp på Jæren. Purkene fikk nedsatt matlyst. Hos gjeldpurker pleier dette aldri være noe problem. Og i pulja som griset ved nyttår økte smågristapet fra 9 prosent (normalt) til 15 prosent. – Purkene hadde for lite mjølk i juret, samt hardere jur. Tapet fram til avvenning økte. Tre av fire purker ble behandlet med antibiotika. Hva er det som skjer? Kan det være tilfeldig? tenkte svinebonde Wenche Erga. Hun håpet det og trodde på bedre resultater i neste tre ukers pulje. Men tapene ble enda større, og det begynte å bli mer omløp. Nå begynte praten å gå mellom svineprodusenter. – Det viste seg at tre andre produsenter hadde de samme symptomene i sine besetninger. Og alle hadde fått kraftfôr fra samme leverandør. Vi bestemte oss for å ta prøver av kraftfôret, sier Erga.

 

Ulik tolking av analyseresultater

 

To av de fire produsentene hadde analyseresultater over 500 mikrogram DON per kg (med sikkerhetsmargin lå det også over 500 mikrogram). Den ene av disse søkte om erstatning og fikk det. De andre to lå noe under 500 mikrogram og fikk ikke erstatning. Symptomene var imidlertid de samme. Men Erga fortsatte å sende inn analyser til LabNett i Stjørdal. – Samtidig tolkes analyseresultatene litt spesielt, sier Erga og viser oss en av sine analyser. Her er DON-verdien 625, men usikkerheten i målingen angis til +/- 194. Det vil si, i beste fall er analysen 431 mikrogram og i verste fall 819 mikrogram. Erga trodde at analyseresultatet skulle tolkes til middelverdien 625. Men fôrleverandøren tolker i dette tilfellet resultatet til 431, slik at det ikke er grunnlag for erstatning.

– Alle vi fire hadde samme symptomer og store økonomiske tap. Tolkingen av analyseresultatene er også spesiell. Vi tror derfor ikke dagens grenseverdier er strenge nok, og særlig når middelverdien ikke aksepteres. Det kan også være at målemetoden er noe tilfeldig, sier Erga. Alle de fire svinebøndene var nøye med hvordan prøvene ble tatt. De ble tatt over to-tre dager, og hver gang med fire-fem uttak. Dette ble så satt sammen til ei prøve.

 

Gjennomgang hos Mattilsynet

 

– Jeg kan forstå at svinebønder synes det er urettferdig at måleusikkerheten bare skal trekkes fra. Det er jo like sannsynlig at DON-verdien kan være tilsvarende høyere, sier veterinær og fungerende distriktssjef Ole Aamodt i Mattilsynet Rogaland. Mattilsynet vil i løpet av året ha en gjennomgang av grenseverdier mykotoksiner og tolkning av disse.

– Vi vurderer dette fra tilfelle til tilfelle, og om det er sammenheng mellom måleverdier og typiske symptomer. Hvis svinebonden selv står for analysene, vurderer vi også metode. Selv bruker vi HPLC- analyse og sender til et laboratorium i Østerrike, sier daglig leder Leif Kåre Gjerde i Fiskå Mølle. Ut fra en totalvurdering kan det være grunnlag for erstatning til svinebonden hvis middelverdien overstiges, men det kan også være minimumsverdien som danner grunnlag for erstatning.   

 

Tapte 100 000 kroner

 

Etter tre måneder med problemene forsvant endelig symptomene, og smågristapet gikk tilbake til det normale hos Erga. – Men vi hadde fire puljer med grising hvor vi slet med matleie purker, omløp og høye smågristap, forteller Erga. I kroner og øre betyr det store tap. Erga tror de har tapt minst 100 000 kroner i sum på disse fire puljene. Det er i form av både færre smågriser, lavere vekt på smågrisene, større omløp, og flere purker som måtte utrangeres. Og Erga er helt sikker på at årsaken er mykotoksiner.

 

Fokus mykotoksiner

 

Forum Gris Rogaland arrangerte 14. juni et møte med fokus på mykotoksiner. Her la Wenche Erga fram sine erfaringer (se artikkel). Det var dessuten innlegg fra veterinærer, Mattilsynet og fôrbransjen. Tore Sivertsen fra Norges Veterinærhøgskole understreket at det ikke bare er Don, men også T2-HT2 og Zearalenon som må ha fokus.

Fôrbransjen, representert ved FKRA og Fiskå, la vekt på misforholdet mellom grenseverdiene for maksimum mykotoksininnhold i korn på 8000 DON og grensen for innhold i svinefôr på 500 DON. De trodde også at Rogaland hadde fått relativt mer mykotoskiner i det kornet de har kjøpt fra Østlandet enn gjennomsnittet. FKRA har derfor mye mindre havre i svinefôret sitt enn markedsregultator. Norske Felleskjøp legger til grunn at svinefôret innholder ni prosent i gjennomsnitt.   

 

Kvalitetstrekk DON

 

I høst blir alle havrelass målt for innhold av mykotoksinet DON. Kornbonden blir så trukket i havrepris når DON-verdien overstiger 2000 mikrogram per kg. 

Trekket er åtte øre per kg, og stiger til 13 eller 23 øre hvis verdien er overstiger henholdsvis 5000 og  8000 DON. I tillegg vil også noen hvetelass bli testet. Siste års kornavling hadde mye DON i hvete og delvis bygg. Neste år kan trekk i avregningen bli utvidet til flere kornslag.  Det er foreløpig ikke planer om måling av andre mykotoksiner enn DON.