Mye å hente på etterkontroll og prøving

Mye å hente på etterkontroll og prøving

Hans Petter Løberg har et ganske nytt slaktegrishus på Nes i Hedmark. Men han fikk flere nyttige tips da ventilasjonseksperter saumfarte det forholdsvis nye ventilasjonsanlegget.

Etter at det gamle brant den 28. mai 2000, kunne han sette inn dyr i det 900 kvadratmeter store nye grisehuset et år senere, altså i mai 2001.

Huset har to helt like avdelinger med 24 binger a 10 griser i hver avdeling, til sammen 480 griser i innsettet. Med lavere slaktevekter kan han ha én gris mer i hver binge.

– Nedenfor dette nye grisehuset har vi også et hus med 80 plasser og smågrisrom. I fjor leverte vi 1650 griser, men vi kan kjøre igjennom omtrent 300 flere, sier Løberg.

Bingene er 2,30 brede og 4,70 lange. Det eneste som mangler på en FTS-binge er smågrishjørne og vernebøyle. Takhøyden ved veggen er 3,20, og takhøyden under mønet er 4,25. Avdelingene er undertrykksventilert med veggventiler og uttrekk i taket. Her sitter det to vifter, ei variabel, og ei som starter når den første ikke greier mer. Viftene drar 26 000 kubikkmeter luft når begge går.

HØY TEMPERATUR

– Var det varmt her i sommer?

– Ja, vi hadde ofte 26 grader. Men vi greier stort sett å holde utetemperaturen sjøl med tunge griser og fullt rom. I vinter slet vi en del med halebiting, og en konsulent jeg hadde her mente at vi måtte få ned temperaturen og øke ventilasjonen, sier Løberg.

Da en gruppe med rådgivere, bransjefolk og eksperter på ventilasjon gikk anlegget hans nærmere etter i sømmene i høst i forbindelse med et ventilasjonsseminar (se omtale i Svin nr 7), fikk Hans Petter bekreftet at ikke alt var som det skulle. En misforståelse i forbindelse med monteringen gjorde at temperaturen til smågrisene ikke ble mer enn 16,6 grader, mens den var 19,2 grader til større slaktegris. En undertrykksmåler og gradestokker som hadde vist maksimums- og minimumstemperaturer i disse rommene kunne på en enkel måte ha avslørt feilen.

UHELDIG

Professor Knut Bø ved Institutt for tekniske fag på Norges Landbrukshøgskole bemerket også et par andre ting som ikke var helt heldige i fjøsløsningen;

– Bingene lå på langs av huset, altså på tvers av ventilasjonsretningen. Med så stor husbredde og bingene plassert på tvers av luftinntakene, så ville pustende himling (diffust luftinntak) gitt bedre luftfordeling i dette tilfellet. En kombinasjon av slikt luftinntak og dusjing over gjødselarealet ville fungert godt med hensyn til kjøling av grisene også i sommervarmen. Et poeng er da å kjøre dusjingen en til to ganger hver halvtime, og med intervaller på opptil to minutter, slik at også de lavt rangerte grisene får anledning til å ta seg en liten dusj. Hovedargumentet for å kjøre dusjanlegg er naturligvis at en kjøler ned grisene. Men ved å legge dusjen over gjødselarealet oppnår du også å holde dette området fuktig, og dermed styre atferden og få gjødsla på rett plass. Litt støvbindingseffekt kan også et slikt anlegg ha.