Publisert: 10.06.2017 Oppdatert: 10.08.2018

Stikkord: ,

Sør-Afrika:

MRSA-fri gris og høytrykkskjøling

Svineproduksjonen i Sør Afrika er både lik og svært ulik den norske. Landet har strenge smitterestriksjoner og satser på MRSA fri gris. Men produksjonen er tett integrert mot både slakteri og fôproduksjon og det er ingen kastrering.


Bilde: Manager Kobus Roath på storgodset Walt Landgoed vil øke svineproduksjonen fra 4200 purker til 5700. Forrige gang de økte produksjonen var i 2011.

 

Vi er helt nord i Sør-Afrika, i Bela Bela, et flatt og fint landbruksområde cirka 1050 meter over havet. Her driver brødrene Johan og Willem van der Walt storgodset Walt Landgoed på 75 000 dekar. Årsnedbøren er ca. 600 mm, og det dyrkes først og fremst solsikker, sorgum og mais,  men også noe bomull, hvete  og lucerne/gras. På gården finnes 450 kyr og 4200 purker med full framfôring. Landgoed har egen mølle og fôrproduksjon. Og gården har svært strenge smitterestriksjoner .

– Vi har ikke MRSA, og ønsker å unngå det. MRSA-fri gris er viktig for omdømmet hos forbrukerne, sier manager i grisehuset Kobus Roath. Gården har også egen dyretransport, og antall avvente per purke er 28.

Flere avvente, men ingen kastrering
All svineproduksjon i Sør Afrika er kombinertproduksjon. Det finnes ikke noe marked for kjøp og salg av smågris.
– Vi har siste året redusert antall purker noe fordi antall avvente øker, opplyser Kobus Roath. Årsaken er bedre driftsledelse, kombinert med nytt genmateriale fra Topigs Norsvin . I Sør- Afrika heter purka nå TN 60 (Z-linje og A linje fra Topigs Norsvin), og den krysses med Tempo  (yorkshireråne men som ikke er i slekt med Z- linja). Smågris avvennes ved 3-4 ukers alder.
– Vi har en halv smågris mer avvent per kull i dag enn da vi startet med TN 60 høsten 2015, opplyser Roath, og antall avvente vil trolig øke fortsatt. Fra fødeavdelingen flyttes smågrisene  til isolerte hus med mulighet for høytrykkskjøling. Der har en full temperaturkontroll. Varmen er normalt den største utfordringen. I denne delen av Afrika kan det bli over 40 grader på varme sommerdager, men også under null de kaldeste vinterdagene.

Når grisene veier ca. 60 kg flyttes de til slaktegrisavdelingene. Der fôres de fram til slaktevekt 80-85 kilo. I praksis er det noe lavere slaktevekt om sommeren enn om vinteren. Det er ingen kastrering, og også råner fôres fram til samme slaktevekt.
– Rånesmak er ingen stor sak her, forklarer Roath. Kanskje har det en genetisk forklaring, det vil si at svært få i Sør Afrika har nese for denne lukten.  Men forbruk av svinekjøtt er også på beskjedne fem kilo per person. I Sør Afrika er det kylling som er klar vinner med 35 kg per person. Forbruket av storfekjøtt er omtrent som i Norge, eller ca. 15 kg.

Kjøttforbruket har mye med tradisjoner å gjøre, men prisen spiller også inn. Kylling er det rimeligste kjøttet du får, mens storfe og storfekjøtt er tradisjonsmat og har status. Gris med sitt lave utgangspunkt har et potensiale i denne delen av Afrika.

Spesiell utlasting og egen dyretransport
Landgoed har et system med 200 purker som griser hver uke. Det betyr også at over 5000 slaktegriser sendes til slakteriet hver uke. Her har Landgoed to egne dyrebiler som kjører fra søndag kveld til fredag morgen.  Det er ca. 190 km motorvei til det private slakteriet Eskort, der Landgoed er med på eiersiden.  Ved retur til gården er det full vask og desinfeksjon av dyrebilene. Dyrebilene kjører ikke  helt inn til grisehusene. Alle enhetene med svineproduksjon er gjerdet inn med to meter høye elektriske gjerder. Ansatte og veterinærer må dusje seg på innsiden gjennom sluser. Utlasting skjer via ramper som fører grisen over gjerdene og inn på bilen.  

Fôrprisen opp 25 prosent
Det er viktig å ha mest mulig kontroll på fôrprisene i svineproduksjon. Ei egen mølle hører med i Landgoeds satsing. Her har de kornmottak, og de lager de både svine- og kufôr.  Mais er viktigste ingrediens i svinefôret. Deretter kommer importert soya. Også hvete, sorgum og solsikker brukes, noe avhengig av priser og avling.  Eksakt blanding varierer fra år til år og etter pris i markedet på ulike råvarer. Sesongen 2015/16 var elendig i Sør Afrika, og korn måtte importeres. Fôrprisene gikk opp 25 prosent, ôg lønnsomheten i svineproduksjonen gikk ned. Men nå er prisene på korn og fôr 15 prosent ned fra toppnivået. 

– Dagens snittpris på vårt fôr er ca. 2,75 kr/kg (4,20 rand) og den skal trolig enda litt ned. Årets avling ble veldig bra, opplyser Roath. Bortsett fra mais som har vanning, er avlingene lave i forhold til Europa. Hvete gir normalt 100-200 kg per dekar. Det dyrkes derfor mye mer sorgum som gir 250 til 300 kg/daa, men maisavlingene er 1000 kg/daa. Og det meste av maisen blir svinefôr. Landgoed og omtrent alle svineprodusenter i Sør Afrika bruker for øvrig tørrfôring i grisehuset.

Øker til 5700 purker
Landgoed og manager Kobus Roath har nå 28 avvente, og har dermed en overkapasitet i fødeavdelingen.  Det er en viktig grunn til at de vil bygge mer.  Men prisene på svinekjøtt er også stabil og brukbar. Landgoed får i dag 26 rand pr kilo i snitt for slaktegris og 16 rand for purker. Det tilsvarer ca. 16 NOK per kilo for slaktegrisen.  Svineproduksjon er i øyeblikket mer lønnsom enn kyllingproduksjon. Kylling opplever importpress og prisfall, samtidig som fôrprisene har vært på høyt nivå. En stor aktør har også akkurat solgt seg ut av kyllingproduksjon. Årsaken er at kyllingbryst er høyt verdsatt i Europa/Amerika, mens rimelige stykningsdeler som kyllingvinger og lår dumpes i land som   Sør Afrika. Dette gir press på landets kyllingproduksjon. Grisen derimot har både produktivitetsvekst og priser det går å leve av. Men nye aktører satser sjelden på gris. Eventuell utbygging skjer hos eksisterende produsenter som Landgoed. Og målet på denne gården er 5700 purker med full framfôring. Pris for nybygg per purke med full framfôring blir ca 35000 -40000 NOK. Det vil ca en totalinvestering på ca. 55-60 millioner kroner for å øke med 1500 purker.  I nye bygg vil en også satse på SPF. 

– Hus og innredning blir som før. Det vil si smale og lange hus, fullspaltegulv og vakuumutgjødsling til en gjødsellagune. Men i slaktegrishusene skjer en forandring. Nye hus vil ha mulighet for høytrykkskjøling, opplyser Roath. Det meste av innredning, ventilasjon og gjødselløsninger hentes fra Tyskland og Holland.

– Vi var på EuroTier i Hannover i høst. Vi pleier å reise dit og gjør ofte avtaler med firmaer der, foreller Kobus Roath.

Svineproduksjon Landgoed

Landgoed har cirka 4200 purker, eller cirka 10 ganger gjennomsnittsbesetningen i Sør Afrika . 

Antall avente per kull er 11,3, og slaktegrisene slaktes ved 154 dager (drøyt 80 kilo).Tilvekst i slaktegrisperioden er ca. 970 gram/dag.  Det er Ingen kastrering, og dødeligheten i slaktegrisperioden ligger på tre prosent.

Svinegenitikken er basert på Topigs Norsvin TN 60 og Temporåne. TopigsNorsvin er markedsleder på svinegenetikk sør i Afrika. Dette blir mye yorkshire, men en oppnår krysningseffekt på grunn av ulike linjer. Landgoed er for øvrig med på eiersiden av Topigs Norsvin Sør Afrika. Dette fungerer slik at Topigs Norsvin International har en franciseavtale med TopigsNorsvin i Sør Afrika (SA). Totalt er det 110 000 purker i Sør Afrika, men Topigs Norsvin SA server også nabolandene. Det er de to store svinegenetikkselskapene PIC og Topigs Norsvin som har nesten hele genetikkmarkedet i Sør Afrika. Topigs Norsvin har vokst fra cirka en tredjedel til cirka 50 prosent av markedet siden 2007. En årsak er trolig at egenskapen hos avlsdyra som tilbys ses på som mer framtidsretta, pluss at selskapet er tilstede med avlsopplegg i Sør Afrika.  Landgoed har i dag ca. 55 ansatte i svineproduksjonen. Lønnskostnadene ligger på ca. 2400 til 4000 NOK per mnd pluss husvære (og per ansatt?).  Det er arbeides kun på dagtid, og ingen går nattevakt ved grising.