MRSA – Det verste trolig over

MRSA – Det verste trolig over

Mye tyder på at det verste er over, og at frekvensen av MRSA-funn vil avta framover, sier Peer Ola Hofmo, veterinær i Norsvin.

Alle MRSA- tilfeller i Norge kan spores tilbake til seks primærutbrudd med ulike bakteriestammer. Dette er Østlandet 2013, Trøndelag 2015, Jæren 2013, Toten 2014, Haugalandet 2015 pluss Brandbu 2015. Siden det første funnet av MRSA-bakterier i 2011 har vi hatt 1,2 «nye» MRSA årlig.

-Framover blir trolig frekvensen lavere med «nye» utbrudd hvert andre eller tredje år, tror Peer Ola Hofmo.

Mye tyder derfor på at vi er over det verste, forutsatt at vi er flinke og tester oss etter å ha vært i situasjoner som kan medføre MRSA-smitte. Hofmo tror smittekilden til MRSA- tilfellene først og fremst er mennesker, men videre spredning skjer ofte via dyr. I ett tilfelle skyldes det trolig også dyrebilen.

En av grunnene til at Hofmo er optimist skyldes at det har vært lite spredning generelt sett.

– Men svineprodusentene er flinke til å teste arbeidskraft. De er restriktive med å slippe folk inn i grisehuset. Og svinebønder er heller ikke veldig mye ute på reiser i utlandet. Dermed har vi trolig unngått flere utbrudd, samt begrenset videre spredning av de utbruddene vi har fått, sier Hofmo.

Unngå sykehus og test folk

Det er flere situasjoner som gir stor risiko for å få MRSA- smitte inn i grisehuset.

– Aller størst risiko for å bli smittebærer vil trolig være et opphold på utenlandsk sykehus. Men et tannlegebesøk i andre land kan være like ille, mener Hofmo. Besøk i et utenlandsk grisehus bør også unngås, og gir smitterisiko. Har en vært på et sykehus eller i et utenlandsk grisehus bør en testes for MRSA når en kommer hjem til Norge. Og Hofmo vil at denne testen skal tas i Norge, ellers kan en slik test i seg selv være en risiko.

Andre potensielle risikosituasjoner kan være deltagelse på utenlandske husdyrmesser og husdyrkongresser. For veterinærer og rådgivere gjelder naturligvis de samme reglene som for svineprodusentene. Å ansette utenlandske arbeidstagere er stor risikofaktor. De må alltid testes for MRSA, og en må vite svaret før de kan gå i grisehuset.

– To avlsbesetninger i henholdsvis Helgeland og Trøndelag fikk trolig stoppet MRSA-smitte fordi de testet arbeidskraft. Og det er sikkert flere jeg ikke vet om som har unngått MRSA-smitte ved å ta en slik forhåndsregel, sier Hofmo. Ellers er håndvask, dusjing, munnbind og bruk av engangshansker en enkel forsikring både ved grisehusbesøk i utlandet pluss i ditt eget grisehus.

– MRSA smitter normalt ikke veldig lett. Mange kan ha vært bærere av MRSA en kortere periode, men smitten kan forsvinne for eksempel ved grundig vask, sier Hofmo. Å la besøkende i grisehuset dusje først er derfor en grei forholdsregel.

Erstatning dekker ikke kostnader

– Statlige erstatningsordninger er noe jeg og mange i Norsvin har jobbet svært mye med siste året. Vi er ikke i mål her, men vi har et godt håp om en bedre ordning, sier Hofmo.

I dag er det to aktuelle erstatningsordninger for de som rammes av MRSA- smitte. Den første fra 2004 gir en erstatning for dyr ved pålagt nedslakting og dekker kostnader til sanering. Likevel dekker den bare cirka 80 prosent av kostnadene. Den andre ordningen er fra 2015. Den går på avbruddstap og diskuteres mye.

– Det tar lang tid fra en nedslakting til en besetning er i full drift igjen. En har for eksempel avbruddstap det første nye driftsåret med bare ungpurker. Kompensasjonsordningen dekker bare ca 10-20 prosent av reelt inntektstap, sier Hofmo.

Resten må dekkes enten gjennom forsikring eller på egen kappe. Størrelsen på avbruddstapet avhenger av hvor godt du driver som grisebonde. De som driver best blir straffet hardest.